Daniel Harding
Sabine Devieilhe
Marianne Crebassa
Oslo Filharmoniske Kor Gustav Mahler

Det er noe dypt menneskelig over spørsmålene Gustav Mahler stilte seg selv med sin Symfoni nr. 2: Hva skjer når vi dør? Hva er meningen med livet? I Oppstandelsessymfonien forsøkte han å finne svar gjennom det eneste språket han mente var mektig nok, musikken. Resultatet ble et monumentalt verk som tok ham syv år å fullføre, og som fortsatt vekker sterke følelser hos publikum mer enn hundre år senere. For mange har symfonien også fått ny aktualitet gjennom filmen Maestro, der Mahlers musikk spiller en sentral rolle i portrettet av dirigenten Leonard Bernstein.

Mahler: Symfoni nr. 2

Symfoni nr. 2 «Oppstandelsen» var Gustav Mahlers første store forsøk på å uttrykke det ord ikke kan si. Mahler var hele livet fascinert av konseptet oppstandelse og i Symfoni nr. 2 prøvde han, gjennom musikken, å svare på spørsmål om døden og hva meningen med livet er.

Det er verdt å merke seg at mellom den første og andre satsen er det en lengre pause. Dette er spesifisert i partituret og noe Mahler mente var nødvendig for å få frem andresatsens betydning. Det skulle være «et ekko fra de siste dagene til han som ble begravet i første sats.»

Temaet for Mahlers andre symfoni er dystert og de første fire satsene handler i all hovedsak om døden. Finalen byr derimot på håp og tro på et godt liv etter døden, men også et håp for menneskeheten som lever sammen her og nå.