Europaturné
Klaus Mäkelä Dmitrij Sjostakovisj
Jean Sibelius

På 1930-tallet levde Dmitrij Sjostakovitsj (1906–1975), som mange sovjetiske kunstnere, under sterkt press for å underordne seg regimets retningslinjer. Mot slutten av tiåret løsnet Josef Stalin noe på grepet etter den verste terroren, og Sjostakovitsj kunne puste og komponere litt friere.

“Dette er første gangen jeg har skrevet en så vellykket avslutning,” sa Sjostakovitsj – på ingen måte kjent for å skryte av sin musikk – til sine venner etter å ha spilt i Symfoni nr. 6 for dem i pianoversjon høsten 1939.

Symfoniens oppbygning overrasket de første lytterne. Komponisten sa i et intervju før premieren at han ville fremstille vår, glede og ungdom. Men symfonien begynner med en langsom og alvorlig stemt Largo-sats før en heftig Scherzo og en heseblesende finalesats.

Jean Sibelius (1865–1957) baserte de fire tonediktene i Lemminkäinen fra 1896 på historier fra det finske nasjonaleposet Kalevala, der Lemminkäinen er en fryktløs eventyrer og sjarmør, en slags finsk versjon av Don Juan.

Det første tonediktet beskriver Lemminkäinens eventyr hos jomfruene på en eksotisk, mytologisk øy. I de to neste reiser han til dødsriket og blir drept, men han vekkes til live i det siste diktet. Det mest berømte stykket er Tuonelas svane om fuglen som vokter dødsriket.