Oslo-filharmoniens kammerserie Johann Strauss d.y.
Alban Berg
Arnold Schönberg

Denne konserten henger tematisk sammen med nyttårskonserten.

Alban Berg (1885–1935) skrev Fire stykker for klarinett og piano som sine eneste miniatyrer. Stykkene, som til sammen varer rundt åtte minutter, er sterkt inspirert av Bergs tidligere lærer Arnold Schönbergs samling Sechs kleine Klavierstücke. Ifølge musikkhistorikere skrev Berg stykkene våren 1913, mens hans kone mente de ble fullført i juni samme år – angivelig etter et møte mellom Berg og Schönberg. Under en tur til Berlin i 1913 møtte Berg sin tidligere lærer, som visstnok skal ha kommet med harde kritiske bemerkninger – både om musikken og personligheten hans – og det er mulig at det nettopp var Fire stykker for klarinett og piano som utløste kritikken.

Arnold Schönberg (1874–1951) regnes i dag som tolvtoneteknikkens far, men i 1907 – da Kammersymfoni nr. 1 hadde premiere – hadde han ennå ikke utviklet dette systemet. I Kammersymfoni nr. 1 fanger han den symfoniske storheten og kompleksiteten man vanligvis forbinder med fullt orkester, til tross for at verket er skrevet for kun 15 musikere. Kammersymfoni nr. 1 var banebrytende: Schönberg benytter tematisk bruk av kvartintervaller og heltoneskalaer, og selv om verket i stor grad vender seg bakover mot senromantikkens uttrykk, peker det også fremover mot de modernistiske retningene han senere skulle gå i. Versjonen som fremføres på denne konserten er arrangert av Anton Webern for en mindre besetning bestående av fiolin, fløyte, klarinett, cello og piano.

Det finnes knapt noen komponistfamilie som forbindes sterkere med nyttårskonserter enn Johann Strauss far og sønn. Selv om Johann Strauss d.y. (1825–1899) skulle bli den store wienervalsens mester, var det hans far, Johann Strauss d.e., som først gjorde sjangeren internasjonalt populær – blant annet med Radetzkymarsjen. Det var likevel ikke opplagt at sønnen skulle følge i hans fotspor: Det sies at Strauss d.e. straffet sønnen fysisk da han oppdaget at han i hemmelighet hadde tatt fiolintimer. Kaiser-Walzer ble skrevet av Strauss d.y. i anledning 40-årsjubileet for kroningen av den østerrikske keiseren Franz Joseph I. Valsen skulle også symbolisere vennskapet mellom den østerrikske og den tyske keiseren, Wilhelm II, og åpner derfor som en prøyssisk-inspirert marsj før den glir over i en elegant wienervals.