Tomáš Netopil
João Miguel Silva Leoš Janáček
Bohuslav Martinů
Antonín Dvořák

Leoš Janáček (1854–1927) skrev orkesterverket Taras Bulba under første verdenskrig, like før Tsjekkoslovakia ble selvstendig fra Østerrike-Ungarn. Temaet holdt han lenge for seg selv, for inspirasjonen kom fra den andre siden av krigsfronten, fra en russisk forfatter.

Kosakken Taras Bulba, hovedpersonen i Nikolaj Gogols roman, mister sine sønner i krig før han selv lider en dramatisk død. Musikken i Taras Bulba bygges gradvis opp fra en gåtefull, dempet innledning til en makeløst mektig avslutning med fullt orkester, orgel og rørklokker.

Bohuslav Martinů (1890–1959) kombinerte de lekne melodiene og de energiske rytmene fra tsjekkisk folkemusikk med inspirasjon fra jazz, til et særpreget tonespråk som har blitt sammenlignet med Sergej Prokofjev og Béla Bartóks musikk.

Martinů skrev sin Obokonsert i 1955 for den tsjekkisk-australske oboisten Jiří Tancibudek, som urfremførte den i forbindelse med OL i Melbourne i 1956. Solist på denne konserten er João Miguel Silva, alternerende solooboist i Oslo-filharmonien.

I løpet av 1870-tallet gikk Antonín Dvořák (1841–1904) fra å være helt ukjent til å bli musikk-Europas nye yndling, med Johannes Brahms som viktig støttespiller og forbilde. Det store gjennombruddet kom med Slaviske danser, basert på tsjekkisk folkemusikk.

Brahms’ andre symfoni var modell for Dvořák da han i 1880 skrev en varm, lys og sommerlig symfoni på bestilling fra Wien-filharmonien. Symfoni nr. 6 er rik på referanser, blant annet til Beethovens symfonier, wienerske danser og tsjekkiske folketoner.