Matthias Pintscher
Javier Perianes Camille Saint-Saëns
Claude Debussy

Matthias Pintscher (f. 1971) slo gjennom internasjonalt som komponist da han var i 20-årene, med symfonier, opera og ballett. Siden har han også etablert seg som dirigent på toppnivå. Pintscher skrev orkesterverket neharot i 2020, og har selv omtalt verket slik:

“Neharot betyr elver på hebraisk, men også tårer. Ordet beskriver også klage. Denne musikken ble skrevet under den verste perioden med mange daglige dødsfall våren 2020 … og er et tydelig ekko av øde og frykt, men også håpet om lys som så følelsesmessig preget denne tiden.”

Camille Saint-Saëns (1835–1921) ble født i Paris og bodde der hele livet. Men han elsket å reise, og tilbrakte helst vinteren i varmere strøk. Egypt var et av favorittreisemålene, og vinteren 1896 skrev han sin Pianokonsert nr. 5, som fikk tilnavnet “Den egyptiske”, i den historiske byen Luxor.

Musikken i Pianokonsert nr. 5 har tydelige eksotiske undertoner, kanskje vel så mye inspirert av javanesisk og spansk musikk som av Midtøsten. Saint-Saëns var en glitrende pianist, og som i sine tidligere pianokonserter kombinerer han briljant pianospill med iørefallende melodier.

Også Claude Debussy (1862–1918) kom fra og bodde i Paris. I motsetning til Saint-Saëns holdt han seg alltid innenfor Europas grenser på sine reiser. I orkesterverket Images – “Bilder” – tryller han frem musikalske malerier av tre favorittland: England, Spania og Frankrike.

I førstesatsen Gigues brytes den gåtefulle stemningen i åpningen av en populær engelsk folketone. Ibéria beskriver Spania i tre fargerike deler, “Langs gatene og langs stiene”, “Nattens dufter” og “Morgenen på en festdag”. Tredje sats, “Vårens runddanser”, er en jublende hyllest til våren og måneden mai.