Kort & klassisk
Klaus Mäkelä Pjotr Tsjaikovskij

“Innledningen er kimen til hele symfonien og utvilsomt det sentrale temaet. Det er Skjebnen, den skjebnesvangre kraften som hindrer impulsen til lykke (...) en uovervinnelig kraft som aldri kan beseires,” skrev Pjotr Tsjaikovskij (1841–1893) vinteren 1878.

Ordene beskriver hans nyskrevne Symfoni nr. 4 og er hentet fra et brev til hans nære venn og støttespiller Nadezhda von Meck. Året før hadde Tsjaikovskij vært gjennom et alvorlig sammenbrudd, og symfonien han skrev etterpå har blitt kalt hans Skjebnesymfoni.

Om ikke Skjebnen kunne overvinnes, fant komponisten gjennom musikken en måte å utholde den på. Slik beskriver han fjerde og siste sats: “Hvis du i deg selv ikke finner grunn til glede, så se på andre. Gå ut blant folk. (...) Juble over andres jubel. Å leve er fortsatt mulig.”