Festivalsommer
Klaus Mäkelä Einojuhani Rautavaara
Kaija Saariaho
Dmitrij Sjostakovitsj

Einojuhani Rautavaara (1928–2016) skrev Cantus Arcticus – Konsert for fugler og orkester i 1972 for Universitetet i Oulu i Nord-Finland. I sitt mest berømte verk kombinerer Rautavaara symfoniorkesteret med lydopptak av fugler fra regionen rundt Oulu.

Rautavaara eksperimenterte mye med ulike stilretninger, og på 1960-tallet var han blant Finlands mest radikale komponister. På slutten av tiåret skiftet han gradvis til et mer romantisk uttrykk, og i Cantus Arcticus svever fuglene over et nokså melodisk landskap.

I førstesatsen Myra vandrer et menneske gjennom myrlandskapet, representert av en langsom og verdig melodi. I andresatsen Melankoli høres bearbeidede opptak av fjellerke, tredjesatsen Svanene trekker avsluttes med at fuglene og orkesteret forsvinner i det fjerne.

Da BBC Music Magazine i 2019 ba 174 komponister fra hele verden om å rangere tidenes største komponister, havnet finske Kaija Saariaho (1952-2023) høyest på listen av alle nålevende kollegaer. Kåringen sier mye om hvilken unik posisjon hun har blant vår tids tonekunstnere. Vista ble skrevet i 2019 og urfremført i mai 2021. Stykket er et bestillingsverk skrevet for Oslo-filharmonien i fellesskap med Los Angeles-, Helsinki-og Berlin-filharmonien.

Dmitrij Sjostakovitsj (1906–1975) komponerte Symfoni nr. 5 under en av de mest uhyggelige epokene i sovjetisk historie. Årene 1937–1938 er kjent som Den store terroren – en tid preget av undertrykkelse, forfølgelse og massehenrettelser i Josef Stalins regi.

Sjostakovitsj hadde grunn til bekymring. I 1936 hadde hans kontroversielle suksessopera Lady Macbeth fra Mtsensk blitt angrepet i avisen Pravda etter at Stalin så den. Symfoni nr. 5 ble en øvelse i balansekunst – å bevare sin kunstneriske integritet uten å provosere for mye.

Symfoni nr. 5 ble urfremført i 1937, og var som myndighetene ønsket et steg i tradisjonell retning, men Sjostakovitsj’ særpreg var intakt. Publikum oppfattet et dypere budskap om tidens terror i tredjesatsen Largo og hyllet komponisten med enorm jubel etter konserten.