Britten Elgar Mena Ehnes

William Walton (1902–1983) skrev «komedieouverturen» Scapino for orkester til Chicago Symfoniorkesters 50-årsjubileum i 1941. Her henter han inspirasjon fra et bilde fra 1600-tallet som fremstiller Scapino, en av de faste figurene i det italienske commedia dell’arte-teatret. I disse forestillingene hjelper tjeneren Scapino ofte sin herre Harlekin med sistnevntes romantiske eventyr – om han ikke er på eventyr selv.

Benjamin Britten (1913–1976) skrev sin Fiolinkonsert i 1938–39, og den ble spilt for første gang av New York-filharmonien i 1940, med spanske Antonio Brosa som solist. Stemningen i konserten er preget av Brittens fortvilelse over fascistenes seier i den nylig avsluttede spanske borgerkrigen. Britten var pasifist, og flyttet til USA i 1939 for å unngå å bli presset til krigstjeneste. Da han reiste hjem i 1942 fikk hans rettens medhold i at musikken var det viktigste han kunne bidra med.

Edward Elgar (1857–1934) oppnådde i det første tiåret av 1900-tallet enorm suksess med sine Enigmavariasjoner og Pomp and Circumstance-marsjer. Etter årevis med rykter om at han skrev på en symfoni, skapte det vill begeistring da Symfoni nr. 1 nådde konsertsalen i 1908. Elgars opprinnelige idé var å skrive en symfonisk hyllest til den berømte generalen Charles Gordon. Men da den var ferdig, skrev han at symfonien ikke hadde annet program enn «en vid opplevelse av menneskelivet med stor kjærlighet og stort håp for fremtiden».