Sibelius Mäkelä

Jean Sibelius’ (1865−1957) hadde lagt et solid grunnlag for arbeidet da han begynte på sin første symfoni i 1898. Han hadde studert finsk folkemusikk inngående, blitt godt kjent med samtidens musikalske strømninger gjennom studier i Helsinki, Berlin og Wien, og funnet sitt eget symfoniske språk ved å skrive orkesterverker.

Av komponistene Sibelius hadde lært av, er nok Pjotr Tsjajkovskij den tydeligste inspirasjonskilden i denne symfonien. Tsjajkovskij skrev sin sjette og siste symfoni i 1893, kort tid før han døde. Den gjorde sterkt inntrykk på Sibelius da han hørte den i Helsinki i 1894, og på nytt tre år senere.

Symfoni nr. 1 begynner med en neddempet og melankolsk klarinettsolo, bare akkompagnert av paukene. (Nino Rotas berømte hovedtema til Gudfaren-filmene bygger på denne melodien.) Stemningen skifter brått når strykerne kommer inn, og lytteren får opplever mange stemningsskifter og rike musikalske landskap før symfonien avsluttes like melankolsk som den begynte.