Julie Røssland
Håvard Gimse
Clara Yuna Friedensburg Geirr Tveitt
Jean Sibelius
John Svendsen

Tre komponister, fire historier, alle forankret i det som en gang ble kalt «det norske». Men hva betyr det egentlig? Er det fargene i Tveitts folkemusikalske orkestrering, de melankolske cellolinjene Sibelius skrev midt i krigens skygge, eller den unge Svendsens energi som fikk Grieg til å juble? Velkommen til en konsert med norske toner og nordisk uttrykk, fra Hardangers fjellsider til Leipzigs konsertscener.

Tveitt: 100 hardingtonar

På samme måte som maleriet Brudeferd i Hardanger, er 100 hardingtoner et musikalsk uttrykk av det særpregede norske: spesielt landskap, historie, kultur og tradisjoner. Geirr Tveitt (1908-1981) skrev 100 Hardingtoner på midten av 1900-tallet og regnes som et hovedverk i norsk orkestermusikk. Verksamlingen er basert på folkemusikk fra Hardanger og har et nasjonalromantisk og fargerikt uttrykk.

Tveitt hadde en særegen evne til å kombinere folketonene med sin egen stil, noe som skapte helt spesielle klanger. Under kveldens konsert får vi høre et utvalg av hardingtonene.

Tveitt: Pianokonsert nr. 1

Geirr Tveitt (1908-1981) fremførte sin første pianokonsert i Leipzig i 1931. Han hadde røtter fra Nordheimsund i Kvam, men som Edward Grieg dro han også til Leipzig for å studere. Pianokonserten fikk god respons og Harald Sæverud uttalte etter en fremførelse i Bergen at verket var «velskapt, morsomt og takknemlig».

Pianokonsert nr. 1 har en tydelig nordisk karakter, men er også virtuost og romantisk, kanskje preget av hans studie i Leipzig.

Sibelius: To stykker for cello & orkester

Jean Sibelius (1865-1957) komponerte To stykker for cello og orkester under starten av 1. verdenskrig, i 1914 og 1915. De er også kjent under tittelen «to seriøse melodier» og er to stykker med sterkt emosjonelt uttrykk. Ikke bare var verden i en krevende og bekymringsfull tid, Sibelius slet også selv økonomisk.

De to stykkene spilles ofte sammen, men er også fullverdige hver for seg. Det første stykket, Cantique, har et trist og tynget uttrykk, men mot slutten er det håp og selvtillit i musikken. Den andre, Devotion, har mer bevegelse, men fortsatt de uttrykksfulle kvalitetene som den første.

Svendsen: Symfoni nr. 1

Etter premieren av Symfoni nr. 1 av Johan Svendsen (1840-1911) omtalte Edvard Grieg den som en «triumf for norsk kunst». Publikum var også begeistret og symfonien var populær i mange tiår etterpå. Det er fortsatt i dag en av de viktigste norske symfoniene som er skrevet.

Symfoni nr. 1 er et variert og fargerikt verk. Det ble skrevet da Svendsen var student i Leipzig, og det er kanskje denne nysgjerrige og unge karakteren som setter sitt preg på den sprudlende åpningen. Det er det friske og energiske uttrykket som setter størst preg i symfonien, men i 2. sats viser også Svendsen at han var en sentimental og romantisk komponist.