Carmina Burana

‘O Fortuna!’ – Det overveldende åpningskoret i Carl Orffs veldige sceniske kantate Carmina Burana er en av musikkhistoriens mektigste og mest berømte åpningssekvenser. Det er alltid en stor begivenhet når kjempekreftene som kreves kommer sammen og fremfører dette verket. Bli med på sesongens heftigste konsertopplevelse når Oslo-Filharmonien inntar Oslo Spektrum med den finske dirigentstjernen Dalia Stasevska, sangsolister i verdensklasse og et kjempekor i en musikalsk feiring av lykken, lysten og livet!

I 1934 ble Carl Orff (1895-1982) kjent med en 1800-tallsutgave av middelaldermanuskriptet ‘Carmina Burana’, og etter å ha fått hjelp av vennen Michel Hofmann til å velge ut tekster til en libretto, begynte han å komponere en storslått scenisk kantate med samme navn. Teksten er på latin – med enkelte innslag av middelhøytysk – og er en serie refleksjoner over livets gleder, lyster og fristelser og hvordan lykken (Fru Fortuna) styrer verdens gang.

Orff ble inspirert av melodiske vendinger i musikk fra 1500-tallet, og tonespråket kan utvilsomt gi assosiasjoner til både verdslig dansemusikk og sakrale stilidealer fra denne tiden. Enda mer iørefallende er Orffs karakteriske og direkte uttrykksmåte. Musikken minner lite om den komplekse modernistiske musikken som preget første halvdel av 1900-tallet. I stedet bruker Orff orkesteret og koret på en usedvanlig effektiv måte for å oppnå mest mulig kraft og spetakkel. Både det rytmiske drivet og den fargesprakende orkestreringen kan minne om Stravinskijs tidlige orkesterverker, men i Orffs hender blir resultatet nærmest filmatisk.

Åpningskoret ‘O Fortuna’ er verkets desidert mest berømte del og en av den klassiske orkestermusikkens aller største ‘hits’. Nummeret har en mystisk kraft og et dramatisk uttrykk som kunne gått rett inn ‘Ringenes herre’ eller lignende episke storfilmer. Så har nettopp denne delen av Carmina Burana også blitt brukt og misbrukt i hundrevis av filmer, TV-serier, reklamer, dataspill og mange andre populærkulturelle sammenhenger. En av de mest kjente er kanskje sekvensen fra filmen ‘The Doors’ (1991) der ‘O Fortuna’ brukes for å illustrere lederskikkelsen i bandet og hans stoffmisbruk.

Carmina Burana har vært umåtelig populær helt siden den spektakulære urfremføringen i Frankfurt i 1937, og selv ikke nazistenes klamme omfavnelse av verket på 1930- og 1940-tallet kunne rokke ved dets popularitet. Også etter krigen ble det fremført over hele verden til stor jubel fra et større publikum enn den klassiske orkestermusikken vanligvis klarte å nå. Dette er musikk som treffer som en knyttneve i magen – uavhengig av om du liker rock, pop, klassisk, EDM eller heavy metal.

Les mer om Carmina Burana: Alles sang, alles skjebne

(Tekst: Thomas Erma Møller)