Illustrasjonsbilde av Den Norske Opera & Ballett.

Mahlers Symfoni nr. 8 i Operaen

  1. Symfoni nr. 8
  1. Mikko Franck dirigent
  2. Irene Theorin sopran
  3. Marita Sølberg sopran
  4. Mari Eriksmoen sopran
  5. Tone Kummervold alt
  6. Charlotte Hellekant alt
  7. John Daszak tenor
  8. Andrew Foster Williams baryton
  9. John Relyea bass
  10. Operaorkesteret
  11. Operakoret
  12. Oslo Filharmoniske Kor

Mikko Franck dirigerer orkester, kor og solister i Mahlers gigantiske Symfoni nr. 8.

‘Veni, creator spiritus!’ – ‘Kom, Hellig Ånd med skaperkraft!’, jubler koret mens orgelet bruser, og snart føyer hele orkesteret seg til den gigantiske hyllesten av kunsten, livet og kjærligheten i Mahlers kolossale og enestående Symfoni nr. 8. Ved urfremføringen i 1910 skal det ha vært over 1000 utøvere på scenen, og nå kan du oppleve ‘De tusendes symfoni’ i Operaen når Oslo Filharmonien slår seg sammen med Den norske opera og ballett, et stjernelag av solister, et kjempekor og den finske dirigenten Mikko Franck.

‘Forestill deg at hele universet begynner å klinge. Det er ikke lenger menneskestemmer du hører, men lyden av planeter og soler som spinner rundt oss.’ (Gustav Mahler om sin Symfoni nr. 8)

Mahlers musikk ble viktig for Oslo Filharmonien allerede i den første sesongen i 1919 da Symfoni nr. 1 ble fremført for første gang i Norge. Bare noen få år senere begynte sentrale personer i Oslos musikkliv å drømme om en oppførelse av Mahlers gigantiske Symfoni nr. 8. Likevel skulle det gå 60 år før drømmen skulle gå i oppfyllelse. 22. februar 1979 fikk Oslos publikum endelig oppleve ‘De tusendes symfoni’ da samtlige av Oslos akademiske kor, Sølvguttene, Oslo filharmoniske kor, åtte sangsolister, Kringkastingsorkesteret, Oslo Filharmonien og dirigent Okko Kamu stuet seg sammen i det to år unge Oslo konserthus. Både publikum og kritikere kunne melde om en fullstendig overveldende opplevelse.

Gustav Mahler (1860-1911) sa en gang til komponistkollega Sibelius at «symfonien må være som verden. Den må omfavne alt.» Med dette som utgangspunkt er det neppe overraskende at modernisten Mahler sprengte alle grenser for hva en symfoni skulle og kunne inneholde – både musikalsk og åndelig. I Symfoni nr. 8 (1906) er det ikke mye igjen av den tradisjonelle symfonien med fire satser og bestemte mønstre for motivbehandling, toneartsforløp og musikalsk utvikling. Symfoni nr. 8 er i stedet i to gigantiske deler mettet med hvert sitt åndelige innhold i både tekst og musikk, men likevel også sydd sammen til en mesterlig enhet.

Første del av Symfoni nr. 8 baserer seg på den katolske middelalderhymnen ‘Veni, creator spiritus’, som på norsk gjerne oversettes med ‘Kom, Hellig Ånd med skaperkraft!’, trolig skrevet av Rabanus Maurus på 800-tallet. Mahler hadde brukt kor og sangsolister i symfonier tidligere også, men aldri med en religiøs tekst på latin. Satsen er også enestående i Mahlers produksjon ved å ha en helt særegen kontrapunktisk kompleksitet. Mahler hadde blitt mer og mer interessert i Bachs fuger og andre komposisjon, og det er ikke vanskelig å forestille seg at dette satte spor i Mahlers eget tonespråk når man hører denne satsen.

Etter den storslagne første delen, kommer en enda mer overveldende andresats. Her er middelalderhymnen byttet ut med det ypperste av tysk litteratur fra 1800-tallet, den berømte sluttscenen i Johann Wolfgang von Goethes Faust. For Mahler handlet begge tekstene om kraften i kjærlighetens frelse og han forsterket denne enhetsfølelsen ved å bruke mange av de samme musikalske ideene i de to satsene. Det mystiske sluttkoret er det minst håndgripelige, men også det sterkeste tekstlige bildet på denne grunnleggende ideen, her i André Bjerkes norske gjendiktning fra 1966:

Alt av forgjengelighet er bare bilde; ugjennomtrengelighet åpner sin kilde. Til et ufinnelig finner vi frem. Alt evig-kvinnelig løfter oss hjem.

Urfremføringen av Symfoni nr. 8 i München i 1910 var en av musikkhistoriens store hendelser. Salen var full av anerkjente komponister, dirigenter, forfattere og andre som fikk oppleve de 850 korsangerne, 170 orkestermusikerne, 8 sangsolistene og Mahler selv som dirigent. Mahler var ikke vant med god mottakelse for sine nye symfonier, men denne konserten var en stor triumf. Applausen skal ha vart i over 20 minutter etter at den siste, storslagne Ess-durakkorden hadde tone ut i Festsalen i München. Dette var for øvrig den aller siste konserten hvor Mahler dirigerte sin egen musikk. Han døde av en infeksjonssykdom, åtte måneder senere.

(Tekst: Thomas Erma Møller; Foto: Erik Berg)

Les mer

Billetter

  • Voksen: 100 - 495 kr
  • Honnør: 100 - 400 kr
  • Student: 100 - 258 kr
  • Barn: 100 - 258 kr
Kjøp billett

Konserten inngår ikke i noe abonnement.

Denne konserten spilles også: