Elgar og Tsjaikovskij

  1. Fiolinkonsert
  2. Symfoni nr. 5
  1. Vasily Petrenko dirigent
  2. Vilde Frang fiolin

​Vilde Frang spiler Elgars spektakulære Fiolinkonsert som en del av åpningsuken av Oslo Filharmoniens 100-årsjubileum.

Billettsalget til denne konserten begynner 27. mai.

Elgars Fiolinkonsert er fremdeles en ukjent perle på det romantiske repertoaret. Det er derimot ikke Tsjaikovskijs Symfoni nr. 5 − en av hjørnestenene blant russiske symfonier og et historisk signaturverk for Oslo Filharmonien gjennom 100 år. Verket åpner stille og mystisk med klarinettens skjebnemotiv, men snart strømmer verdens vakreste melodier og mest storslåtte orkesterklang ut av orkesteret.

Tsjaikovskijs Symfoni nr. 5 har alltid funnet en spesielt god gjenklang i Oslo Filharmonien. Symfonien ble fremført i orkesterets aller første sesong og har vært umåtelig populær blant musikere, dirigenter og publikum i Oslo helt siden 1920-tallet. Et halvt århundre senere skulle nettopp Tsjaikovskijs symfonier være helt sentrale da Oslo Filharmoniens fikk sitt definitive internasjonale gjennombrudd. Innspillingene av Symfoni nr. 4, 5 og 6 med Mariss Jansons på 1980-tallet vant en rekke priser og var starten på det endelige løftet inn i toppsjiktet av europeiske orkestre. 

Klarinettenes mørke molltema, akkompagnert av dype, alvorstunge strykere, innvarsler en tragisk skjebne i åpningen av Pjotr Iljitsj Tsjaikovskijs (1840−1893) Symfoni nr. 5. Konstruert etter samme modell som Beethovens femte, går temaet gjennom kamp til seier, fra mørke til lys, i løpet av symfoniens musikalske forløp. Og sannelig er det mye drama, selv etter at triumfen tilsynelatende er nådd i begynnelsen av finalen og temaet ikke lenger er mollstemt, men kledd i begeistret dur. Den truende skjebnen overvinnes til slutt og symfonien ender tross motstanden i seier. Da femte symfoni var ferdig i 1888 hadde nok likevel Tsjaikovskij selv innsett at skjebnen ikke var så barmhjertig, noe som skulle komme til å prege hans hjerteskjærende sjette symfoni noen år senere. Tsjaikovskij skjulte sin seksuelle legning hele livet og døde som en ulykkelig mann i 1893. Selv om dødsårsaken var kolera, har mange spekulert i om det tidlige dødsfallet var selvforskyldt.

Selv om Symfoni nr. 5 har en dramatisk form og et tydelig plott, husker de fleste aller best de vidunderlige melodiene, saftige orkesterklangene og mange uttrykksfulle enkeltøyeblikkene i verket. For hvem kan vel glemme ballettmesterens vidunderlige vals i tredje sats eller den lekre, lyriske hornsoloen og den rike orkesterpalletten i den berømte andresatsen – for ikke å snakke om de ekspressive bølgene, løpene og sveipene som skyller gjennom verket.

Symfoni nr. 5 var på ingen måte noen umiddelbar suksess. Kritikerne var skeptiske etter urfremføringen i St. Petersburg i 1888 og Tsjaikovskij beskrev verket som en fiasko (!) etter å ha dirigert det i Praha. Siden har det imidlertid inntatt en soleklar plass på det internasjonale standardrepertoaret og er en av tidenes oftest fremførte og mest berømte russiske symfoni – uansett komponist og tidsepoke.

Det finnes mange krevende solokonserter på fiolinistenes repertoar, men mange regner fremdeles Edward Elgars (1857−1934) Fiolinkonsert som en av de aller vanskeligste. Solisten kastes ut i en rekke løp og må slåss med krevende strengeoverganger og dobbeltgrep gjennom alle de tre satsene. Opprinnelig ble konserten komponert til den legendariske fiolinisten Fritz Kreisler som urfremførte den i London i 1910. Kreisler satte Elgars musikk spesielt høyt og uttalte i et intervju i 1905 at han regnet Elgar som den aller største blant datidens komponister. Elgar hadde for vane å legge gåter inn i verkene sine og på Fiolinkonserten skrev han den mystiske innskriften ‘Her finnes sjelen til …..’. Det har vært spekulert i om de fem prikkene kan symbolisere komponistens svært gode venn Alice, mens andre mener at konserten er så ekspressiv og personlig at Elgar må ha lagt sin egen sjel i verket.

Elgars Fiolinkonsert består av tre satser og åpner med et intenst og langt orkesterforspill der mange av verkets viktigste melodiske ideer presenteres. Etter hvert kommer solisten inn og begynner den glødende dialogen med orkesteret umiddelbart. I løpet av denne satsen får solisten virkelig vist sin virtuose teknikk til fulle. Andresatsen har et roligere tempo, men samme intensitet og ekspressivitet som de øvrige satsene. Selv sa Elgar om konserten at ‘It’s good! Awfully emotional! Too emotional, but I love it’ [Den er god! Fryktelig emosjonell! Altfor emosjonell, men jeg elsker den!]. Finalesatsen åpner med fiolinsolistens kadensaktige kaskader og ville solopassasjer. Akkurat når man tror at satsen er på vei mot en typisk bravuravslutning overrasker Elgar lytteren med å ta tempo og uttrykk helt ned i en lengre kadenspassasje før den definitive og heseblesende avslutningen av verket.  

(Tekst: Thomas Erma Møller; På bildet: Vasily Petrenko; Foto: Svetlana Tarlova)

Les mer

Billetter

  • Voksen: 120 - 490 kr
  • Honnør: 120 - 395 kr
  • Student: 120 - 245 kr
  • Barn: 120 kr

Konserten inngår i flg. abonnement: