Brahms Trpčeski Petrenko

I den gjengse musikkhistoriefortellingen, der Beethovens ‘Keiserkonsert’ (nr. 5) opptar en enestående posisjon blant romantikkens pianokonserter, er Johannes Brahms’ (1833−1897) Pianokonsert nr. 1 tronarvingen. Med et omfang, et uttrykksregister og en monumentalitet som overgikk forgjengeren, satte Brahms en ny standard for sjangeren. Selv om konserten stiller kvelende tekniske krav til virtuositet og briljans, er det likevel ikke bravuren i seg selv som er poenget. Her spiller solisten seg inn i et drama som foregår like mye i og med orkesteret.

Pianokonsert nr. 1 har, tradisjonen tro, tre satser, og også i form lener Brahms seg på tidligere modeller. Førstesatsen er i klassisk sonatesatsform, men der alle delenes lengde og innhold er sprengt i fillebiter. Det symfoniske dramaet med pianisten i hovedrollen etterfølges av en langt roligere andresats. ‘Jeg maler et ømt portrett av deg,’ skal Brahms ha sagt om denne satsen til Clara Schumann. Andre har vært mer opptatt av hvordan den flyter nærmest som Palestrinas vokalpolyfoni og har en åndelig aura ved seg. I begynnelsen av finalen tar pianisten saken i egne hender og dundrer av gårde med rytmisk sting og virtuos snert. Pianokonsert nr. 1 ble urfremført i Hannover i 1859 og ble Brahms første suksess som orkesterkomponist.

(Tekst: Thomas Erma Møller; På bildet: Simon Trpčeski)

Husk Før konsert-konsert ved studenter/elever fra Barratt Due musikkinstitutt kl. 18.30 i Glasshuset!

Fløyteduo: Oda Dalen og Ingvild Ness:
- Doppler: Andante et rondo
Trombonekvartett: Maria Oftestad, Aksel Berg, Guro Kitterød og Sigurd Brevik:
- Pfleger: Herzengesang nr. 1
- Wood: Song
- Wood: Tango