Fauré Beethoven Vang

Gabriel Faurés Requiem fra 1888 er komponistens mest kjente verk og et av verdens mest fremførte og populære verk for kor og orkester. Mens flere kjente rekviem (dødsmesser) inneholder sterke kontraster og intense satser om dommedag, er Faurés musikk preget av ro, lysere stemninger og et positivt syn på livet etter døden. Gabriel Fauré (1845−1924) var allerede en av Frankrikes mest berømte sangkomponister da han skrev musikken, noe de vakre og særegne melodiene i de åtte satsene bærer preg av.

Ludwig van Beethovens Symfoni nr. 4 fra 1806 blir av og til overskygget av nabosymfoniene ’Eroica’ (nr. 3) på den ene siden og ’Skjebnesymfonien’ (nr. 5) på den andre, men symfonien er både vakker og minst like nyskapende og spennende som sine storebrødre. Åpningen av Symfoni nr. 4 er en av de dristigste i Beethovens symfoniske produksjon og viser komponistens evne til eksperimentering.

Andre sats har en særlig sangbar melodikk, et mer stillfarende akkompagnement og en så klokkeklar orkestrering at komponisten Hector Berlioz mente den måtte være erkeengelen Mikaels verk og ikke skapt av et menneske: ’Så rene former, så engleaktig uttrykk i melodien og så uimotståelig sart at det forbløffende håndverket er fullstendig gjemt.’ Scherzoen er en rytmisk og melodisk fest med typisk beethovensk kraft og dynamikk før finalen avslutter symfonien i samme livlige åndedrag, full av humor og glimt i øyet.