Sjostakovitsj Bruckner Capuçon Honeck

Sjostakovitsj overleverte i begynnelsen av august 1959 notene til cellokonserten til sin landsmann og venn, cellistlegenden Mstislav Rostropovitsj. Fire dager senere skal Rostropovitsj ha spilt hele konserten utenat for komponisten.

Senere samme høst urfremførte Rostropovitsj konserten sammen med Leningrad-filharmonien. Sjostakovitsj var så fornøyd med cellistens tolkning at han la inn sistnevntes tempi i partituret som skulle i trykken.

Anton Bruckners (1824−1896) musikalske talent utfoldet seg i et noe roligere tempo enn for mange andre av de mest berømte komponistene; først gjennom en anonym tilværelse som skolelærer og organist. Først i 60-årsalderen opplevde han bred anerkjennelse som komponist. Urfremførelsen av Symfoni nr. 4 i Wien i 1881 var en av de største suksessene Bruckner fikk oppleve, og verket er fremdeles et av hans mest populære.

Symfoni nr. 4 er den eneste av symfoniene Bruckner selv gav et tilnavn – «den romantiske» − som henviser til middelalderens romansediktning og inspirasjon fra Richard Wagner. Musikken skildrer livet i en middelalderby, og symfonien åpner med at et hornsignal vekker byen til en ny dag.

(Foto Gautier Capuçon: Gregory Batardon)