Eivind Aadland
Joyce DiDonato Hector Berlioz
Anton Bruckner

Berlioz: Les nuits d’été

Hector Berlioz (1803-1869) skrev ofte om sin egen musikk i dagbøker og i brev. Sangsyklusen Les nuits d’été står det derimot lite om. Den ble komponert rundt 1840, og originalversjonen for lys stemme og piano ble fremført sommeren 1841. Dette var en turbulent periode i Berlioz’ liv: hans første ekteskap gikk mot slutten, samtidig som han møtte det som senere ble hans andre kone.

Samtidig fikk han også kritikk for å bare skrive storslåtte verk for symfoniorkester. De seks sangene i Les nuits d’été viser en annen side av ham. De er mer intime og betrakter kjærlighet fra ulike perspektiver. Tap av kjærlighet er et gjennomgående tema i sangsyklusen. Kanskje opplevde Berlioz derfor at verkets budskap var tydelig nok i seg selv, uten behov for nærmere forklaring.

Bruckner: Symfoni nr. 4

I Symfoni nr. 4 får lytteren komme tett på Anton Bruckners (1824-1896) egen sjel. Han gav symfonien tilnavnet «romantisk», noe som understreker musikkens glød og romantikk. Verket starter med en hornsolo som inviterer oss inn i en atmosfære uten bekymringer, vakre klangfarger og fryd.

Den lystige stemningen i symfonien var ikke enkel for Bruckner å skrive. Den første versjonen av symfonien ble presentert i 1874, men det var først i 1881, etter store endringer, at symfonien ble urfremført. Premieren ble en umiddelbar suksess og markerte Bruckners store karrieregjennombrudd. Symfoni nr. 4 er fortsatt et av hans mest spilte verk.