Kort & klassisk Tsjaikovskij Chang

Da Pjotr Tsjaikovskij begynte på sin femte symfoni våren 1888, var det gått ti år siden han fullførte sin fjerde. I mellomtiden hadde han blant annet skrevet fire operaer og den unummererte Manfred-symfonien, og hans internasjonale anerkjennelse var stadig stigende. Etter noen svette, intense arbeidsmåneder utover sommeren var symfonien komplett i august, og den ble urfremført i St. Petersburg i november samme år.

Som i den den fjerde symfonien er enkeltmenneskets kamp med skjebnen et underliggende tema. Om den fjerde skrev Tsjaikovskij inngående i sine brev hvilke tanker som ligger bak musikken, om den femte vet vi langt mindre. Men som i forgjengeren kan symfoniens sentrale musikalske tema knyttes til skjebnen. Det innleder symfonien i moll, går igjen i alle satsene og avslutter symfonien i dur i den triumferende fjerdesatsen.

Tsjaikovskij var, som ofte ellers, usikker i sine oppfatninger om symfonien. Like etter at han var ferdig, uttrykte han at den var helt på høyde med hans beste verk. Men etter å ha vært gjennom en temmelig blandet mottakelse, med enkelte anmeldelser som nærmet seg slakt, synes han verket måtte regnes som en fiasko.

Men symfoniens popularitet vokste og varte, ikke minst på grunn av den berømte hornsoloen i andre sats, og med "seier gjennom strid" som et underliggende tema ble den ekstra mye spilt under annen verdenskrig − blant annet under beleiringen av Leningrad i 1941. Og etter krigen har den bevart sin stilling i konsertsaler verden over.

I kjølvannet av en stor karriere som cellist vekker Han-Na Chang stadig større oppsikt som dirigent. Hun har de siste årene vært 1. gjestedirigent for Trondheim Symfoniorkester og debuterer nå med Oslo-Filharmonien.