Schubert Tsjaikovskij Mozart Engegård

Da Tsjaikovskij skrev Rokokkovariasjoner for cello og orkester vinteren 1876−1877, underviste han fremdeles ved musikkonservatoriet i Moskva. En av hans kolleger var den tyske cellisten Wilhelm Fitzenhagen (1848−1890), som også komponerte ved siden av undervisningen. Tsjaikovskij inviterte den åtte år yngre kollegaen til å komme med innspill til musikken, og høsten 1877 kunne Fitzenhagen urfremføre variasjonene i Moskva, slik de var skrevet ut av Tsjaikovskij selv.

Da verket skulle i trykken, hadde det skjedd noe merkelig: Fitzenhagen hadde gjort en rekke endringer; både strøket noter fra komponisten, lagt til sine egne og byttet på satsene! Rekkefølgen i begivenhetene varierer litt i ulike kilder, men det som synes klart er at forleggeren skrev til Tsjaikovskij og uttrykte sin bekymring over endringene − i ordelag som var svært lite smigrende overfor Fitzenhagen.

Tsjaikovskij valgte å la endringene bli stående, noe han trolig angret på. Han uttrykte senere irritasjon over Fitzenhagens inngrep, men etter hvert som årene gikk, later han til å ha akseptert dem. Ti år senere lot han faktisk cellisten gå gjennom et annet verk for cello og orkester, Pezzo capriccioso. Og den reviderte utgaven av Rokokkovariasjoner gjorde suksess: Etter en fremføring i tyske Wiesbaden i 1879 skal selveste Franz Liszt ha skamrost musikken: "Endelig et stykke ekte musikk!" siterte Fitzenhagen den legendariske komponisten.

Helt fram til 1950-tallet var Fitzenhagen-utgaven den eneste tilgjengelige. Da ble det utgitt en revidert versjon basert på analyser av originalmanuskriptet. Den versjonen har også blitt spilt inn flere ganger. Like fullt er Fitzenhagens versjon og satsrekkefølge fremdeles mest brukt, og det er den du får høre på konserten, spilt av en tysk stjernecellist i vår egen tid, Daniel Müller-Schott.

Tsjaikovskij var en stor beundrer av Wolfgang Amadeus Mozart og hentet inspirasjon fra sitt forbilde i Rokokkovariasjoner. Temaet er ikke fra rokokko-tiden, men skrevet av komponisten i rokokko-stil. Rokokko-begrepet brukes vanligvis ikke om Mozarts musikk, men ligger den likevel nært tidsmessig og idémessig. Etter variasjonene er det duket for et av Mozarts egne storverk: Symfoni nr. 39 i Ess-dur, skrevet i 1788. Konserten innledes med Franz Schuberts ufullendte Symfoni nr. 8.