Salonen Nielsen Fischer Søndergård

På denne konserten får du høre musikk av tre nordiske komponister; Jean Sibelius, Carl Nielsen og Esa-Pekka Salonen. Sibelius og Nielsen var jevnaldrende og kjente hverandre, og begge markeres i år for de 150 år som har gått siden de ble født. Sibelius skrev sin teatermusikk til Kong Kristian II så tidlig som 1898, mens Nielsens femte symfoni er et av hans senere verk, fullført i 1922.

Esa-Pekka Salonen (f. 1958) ble født i Helsinki og studerte der sammen med blant andre komponisten Magnus Lindberg og vår æresdirigent Jukka Pekka Saraste. Siden har han bygget opp en enestående posisjon i vår tids musikkverden: Mange har prøvd å kombinere dirigent- og komponistvirksomhet, men få har lyktes i så stor grad på begge områder parallelt.

Som dirigent har han blant annet bak seg en 17 år lang periode som sjefdirigent i Los Angeles-filharmonien, en epoke som har blitt kalt "et vendepunkt i klassisk musikks nyere historie i Amerika". Likevel har han i stadig større grad prioritert komposisjon, og han begynte nylig på en fireårsperiode som huskomponist for New York-filharmonien.

Fiolinkonserten ble urfremført i 2009, og ble av den innflytelsesrike anmelderen Alex Ross i New Yorker omtalt som "et av de siste års mektigste orkesterverk". Fiolinkonserten har senere blitt utgitt på Deutsche Grammophon og Salonen ble tildelt den presisjetunge Grawemeyer-prisen for fiolinkonserten i 2012.

Å få musikken sin brukt i reklame er ikke nødvendigvis alle komponisters drøm, men det vakte oppsikt da Apple frontet en TV-kampanje for sin nyeste ipad med Esa-Pekka Salonen, hans tanker om komposisjon og ikke minst lyden av og notene til hans fiolinkonsert. Konserten ble også spilt i Apple Store i Berlin av Philharmonia-orkesteret, som det første orkesterverket noensinne.

Førstesatsen i fiolinkonserten begynner med en enslig, energisk fiolinsolo, snart i samspill med vibrafon. Først etter to minutter kommer orkesteret massivt inn, og det "kommer og går" mens fiolinen jobber konstant satsen gjennom. Andresatsen, Pulse I, er langt roligere, og komponisten forklarer i sine kommentarer (lenke) at det beskriver en person som ligger halvvåken om natten, uten andre lyder rundt seg enn hjerteslagene til personen ved siden av.

Tredjesatsen, Pulse II, er heftig og rytmisk, og er inspirert av det pulserende storbylivet i Los Angeles og popkulturen som preger bylarmen. Den siste satsen heter "Adieu" og veksler mellom melankolske partier og kraftfulle utbrudd. Konserten er skrevet ved slutten av komponistens dirigentperiode i Los Angeles, men han skriver at det ikke er ment som en konkret avskjed med noen, og like mye uttrykker begynnelsen på noe nytt, som en avslutning.