Musikkens univers - faktaside musikk

...til musikkoppgaver

Orkesteret

Orkesteret som spiller på Musikkens univers heter Oslo Filharmoniske orkester, også kalt Oslo-Filharmonien.
Orkesteret ble stiftet i 1919 og er Norges største liveband!
Det er ansatt 108 musikere i orkesteret. Vi holder til i Oslo Konserthus og spiller konsert nesten hver uke. Programmet er veldig variert og vi har flere ganger i året konserter for barn og unge, blant annet skolekonserter. Hvert år får over 7000 elever oppleve en skolekonsert.

Hverdagen i orkesteret
Musikerne øver sammen hver dag fra kl. 10-14. Da er dirigenten også på plass, og alle er godt forberedt. Før man kommer på øvelsen må alle musikerne ha øvd mye på forhånd, hver for seg. Denne egenøvingen foregår på ettermiddag/kveld, eller kanskje i helgen.
Musikerne i orkesteret har som regel studert musikk lenge. I tillegg har de fleste øvd mye fra de var ganske små. Hvis vi sammenligner med idrettsutøvere: de har en tommelfingerregel som sier at de må trene minst 10.000 timer for å bli skikkelig god i sin idrett. Dette gjelder også for musikere.

Konsertene
Orkesteret spiller konserter nesten hver uke i Oslo Konserthus. Ingen uker er like, for vi spiller ikke den samme musikken flere uker på rad. Hver uke spilles forskjellige komponister og ulike verk. En orkestermusiker må derfor ukentlig lære seg ny musikk – gjennom hele året. Den største utfordringen for musikerne er kanskje at uansett hva slags form eller humør de er i, må de alltid være «på topp» når det er konsert. Det nytter ikke å utsette jobben til litt senere, for konserten er jo akkurat der og da, og 1400 mennesker sitter i konsertsalen og hører på.

Instrumentene i orkesteret:

Strykeinstrumentene = Alle instrumentene hvor man stryker for å få lyd
Strykerne er den største gruppen av instrumenter i orkesteret. Jo større instrumentet er, jo dypere toner kan man spille. Instrumentene er alle laget av tre og er hule inni. De har fire strenger i ulik tykkelse som vibrerer når de strykes på med en bue. Hårene på buen er laget av hestehalehår. Hårene smøres med harpiks (størknet kvae) for at strengene skal få friksjon og vibrere ekstra godt.

Fiolin er det instrumentet det er flest av i orkesteret. Fiolinene er delt i 1. og 2. fiolin. Lengst frem blant fiolinene sitter konsertmesteren, som er dirigentens «nestkommanderende».

Bratsj ser ut som en fiolin, men den er større. Bratsjen har en mørkere tone enn fiolinen. Den lyseste strengen er borte, mens det derimot har tilkommet en mørkere.

Cello er det nest største strykeinstrumentet og spiller mørkere toner enn bratsjen. Cellister sitter på stol når de spiller, og støtter celloen mot gulvet med en metallstav som vi kaller pigg.

Kontrabassen er størst, og veier ca. 15 kilo. Kontrabassen lager mørkest toner av alle strykeinstrumentene. Kontrabassistene må sitte på høye stoler, eller stå, ettersom dette er et av orkesterets størst instrumenter. Også kontrabassen støttes mot gulvet med en pigg.

Treblåsinstrumentene

Instrumentene i denne gruppen har kropp, munnstykke, flis eller rør som er lagt av tre. Fløyten har også tradisjonelt vært laget av tre.

Fløyten spiller lysest av alle treblåserne. Man blåser gjennom et lite hull på fløytens overside (omtrent som på en flaske). Fløyten er det mest lettbevegelige treblåseinstrumentet, og kan derfor spille utrolig raske noter.

Obo har et munnstykke som er laget av 2 stive rørblader fra en sivplante (likner litt på bambus). Rørbladene er snittet meget tynne, og bundet sammen. Når man holder dem mellom leppene og blåser, oppstår det en vibrasjon som lager lyden. Her kan du se en video der oboisten vår forklarer.

Klarinetten har en flis laget av bambus, som er festet til et munnstykke. Når man blåser i munnstykket oppstår vibrasjon som danner tonen. Den dype utgaven av klarinetten kalles bassklarinett.

Fagott er det største treblåseinstrumentet. Om vi folder ut fagotten blir den ca. 1,5 meter lang. Fagotten blåser også gjennom to rørblad, og den kan spille meget dypt.

Messinginstrumentene

Messinginstrumentene er blant de kraftigste i orkesteret, og brukes ofte når musikken skal være sterk. Alle instrumentene i denne familien er laget av lange, bøyde messingrør. Jo lengre røret er, desto lengre vei blir luftstrømmen ført, - og man får dypere toner. Rørlengden kan derfor forandres hos det enkelte instrument bl.a. ved hjelp av ventiler. Når en ventil trykkes ned går luften gjennom andre deler av instrumentet, og ved å forandre luftstrømmens lengde, forandrer man tonehøyden.

Hornets rør er omtrent 5 meter langt. Røret er rullet sammen i sirkel bl.a for at det skal være mer praktisk å håndtere. Hornet har ventiler for å endre tonene. Det er praktisk å holde høyre hånd inni hornet når man spiller. Med hånden inni hornet kan de blant annet endre klangen.

Trompet er det minste av messinginstrumentene. Også trompeten har ventiler som brukes til å endre tonen.

Trombonen har ingen ventiler. I stedet har den en bøyle som skyves inn og ut for å endre lengden på røret, dvs skifte tone.

Tubaen i orkesteret legger alle merke til. Det er det største blåseinstrumentet, med den dypeste klangen. Det er bare 1 tubaist i orkesteret.

Slagverket

Denne instrumentgruppen er blant de største, men vi har plukket ut et lite utvalg. Alle instrumentene i denne gruppen settes i svingninger av å bli slått på, enten med en kølle, klubbe eller med hånden. Noen ganger rister man på instrumentet.

I denne gruppen finner du
Vibrafon, xylofon, marimba, klokkespill, pauker, trommer, triangel, gong, kastanjetter, maracas etc

Pauker og stortromme er de største. Vi bruker ofte flere pauker i ulik størrelse.

Harpen er et strengeinstrument som består av en ramme med strenger. Harpen har 47 strenger. I tillegg har den flere pedaler slik at harpisten kan endre tonehøyde på strengene med føttene. Orkesteret har én harpist og hun heter Birgitte.

Klaver / Flygel /Piano er et tangentinstrument. Når pianisten trykker på tangentene utløses et lite hammer-slag koblet til hver tangent. Hammeren er dekket med filt og slår mot strengene. Strengene vibrerer når de blir slått på og det er dette som produserer lyden. Orkesteret har én pianist og han heter Gonzalo.

Hva er lyd? Og, er all lyd musikk?

Andreas og Ingar (dirigenten) har en diskusjon om hva som er musikk. Ingar sier at veldig mange lyder kan være musikk så lenge de er "organisert" og at det er en form på det. Så tramper han i gulvet som et eksempel på en rytme. Han går fire skritt og på det fjerde skrittet tramper han ekstra hardt. Da oppstår det plutselig en form og en mening i trampingen.
Orkestermusikk er en gammel tradisjon. I tradisjonell klassisk musikk "passer tonene sammen". Da er det harmonier som er velkjente og behagelige å lytte til. Men ikke all musikk er behagelig. Du hørte ulike lydeksempler i Musikkens univers. Hvis tonefrekvensene ikke passer sammen oppfatter vi det annerledes, f.eks som støy. Noen ganger er det nettopp støy vi ønsker å ha i musikken vår eller blande inn i et tradisjonelt lydbilde. Det kan jo hende at musikkstykket handler om en motorvei, en skuddveksling, krig eller nød og sult. Da gjenspeiler musikken disse "ubehagelighetene" og det er ikke alltid så pent å høre på.
Det finnes ikke noe fasitsvar på "Hva er musikk" og det er heller ikke så farlig om man ikke er enig. Det er fint at vi kan hver vår mening.
"Du trenger ikke like all musikk, men du skal ha respekt for det som er laget" sier vår sjefdirigent Klaus Mäkelä.

Spilleliste Spotify

Her er all musikken til Musikkens univers samlet i en Spotify spilleliste
Det er ikke bare Oslo-Filharmonien som spiller, det er også andre orkestre.

...til musikkoppgaver