Søstre på scenen

Ingfrid Breie Nyhus har spilt med Oslo-Filharmonien en rekke ganger som en del av orkesteret, men torsdag kveld er hun solist med orkesteret for første gang når orkesterversjonen av Asbjørn Schaathuns klaverkonsert "Nations" urfremføres i Oslo Konserthus.

Les mer om konserten: − Boulez tryllet fram en klangverden jeg aldri hadde hørt maken til

Kjøp billetter: Schaathuns skattkammer

− Det er en veldig stolt storesøster som sitter og ser bort på solisten, sier Åshild Breie Nyhus når Ofo.no møter søstrene like etter generalprøven, noen timer før kveldens konsert.

Begge søstrene har solid bakgrunn både fra klassisk musikk og folkemusikk, og Schaathuns konsert, som Ingfrid tidligere har fremført med elektronikk istedenfor orkester, er rik på folkemusikalske referanser.

− Dette er et veldig fint stykke som jeg tror publikum kommer til å like, og mange i orkesteret skryter av at Ingfrid spiller med spesielt flott klang, sier Åshild.

Har flere instrumenter på lur

For noen uker siden ga søstrene ut CD-en Hardanger Fiddle in Art Music på platemerket Simax. Den inneholder klassisk kunstmusikk med hardingfele av Johan Halvorsen, Johan Kvandal og søstrenes far Sven Nyhus, som i tillegg til å være folkemusiker spilte bratsj i Oslo-Filharmonien. Halvorsens Fossegrimen har Ingfrid arrangert for anledningen. De andre verkene har aldri vært spilt inn tidligere.

Les mer om CD-en: Lærte folkemusikk etter eventyrmetoden

Søstrenes første samarbeid på plate var albumet Tre Nyhus (2005) som de spilte inn sammen med faren. Siden ga de ut en CD med slåtter av Grieg, arrangert for piano og hardingfele.

– Det er veldig gøy at vi kan bruke så mye av det vi har fått med oss hjemmefra, både folkemusikk og klassisk. Det er ikke så mange andre som har den kombinasjonen, selv om det er blitt mer vanlig siden jeg begynte i orkesteret, sier Åshild.

Det meste av tiden jobber søstrene hver for seg – Åshild i Oslo-Filharmonien og Ingfrid som pianist, fra denne uka med Statens kunstnerstipend. Samarbeider gjør de stort sett bare på prosjektbasis.

– CD-prosjektene våre er på mange måter en fortsettelse av det vi gjorde i barndommen, vi drev veldig mye med samspill allerede da, sier Ingfrid.

De har ennå ikke klart for seg hva som blir neste samarbeidsprosjekt:

– Når denne CD-en nå er klar, har vi fått til mye av det vi har snakket om, så nå vet vi ikke helt hva som blir det neste. Men vi har mange instrumenter å by på, jeg har for eksempel ikke brukt nyckelharpa på CD, og Ingfrid har ikke brukt orgel. Vi får la det gå et par år og se hva vi får lyst til å gjøre, avslutter Åshild.