− Boulez tryllet fram en klangverden jeg aldri hadde hørt maken til
Komponisten Asbjørn Schaathun har satt sammen egne og andres verker til en konsert med stor spennvidde både i idégrunnlag og uttrykksform.
Skrevet av Fred-Olav Vatne
Schaathun er overbevist om at vi trenger musikk som appellerer til ulike sider i oss. Det er imidlertid svært sjelden han finner et musikkstykke som inneholder alt – og det er han bare glad for.
Til Oslo-Filharmoniens konsert 31. mars har han valgt ut musikk som for ham befinner seg på en skala fra det konsise og klare til det emosjonelle og utflytende; mellom eksakthet og eksesser. Komponistene i den ene enden av skalaen kaller han underdrivere som lager "tørr" musikk, og de i den andre enden kaller han gjerne overdrivere som lager "våt" musikk.
− Jeg synes dette er en svært fruktbar måte å ordne musikk på, sier Asbjørn Schaathun, som leder konserten fra scenen med kommentarer og musikalske illustrasjoner.
− Dette perspektivet kan rydde opp i lytteopplevelsen. En kan kanskje bedre forstå hva en hører og hva det er komponisten faktisk prøver å få uttrykt.
Se programmet og kjøp billetter: Schaathuns skattkammer
Fikk frysninger på ryggen av Boulez' musikk
Schaathun er i dag professor i komposisjon ved Norges musikkhøgskole. Han studerte selv ved NMH før han reiste videre til London og endelig Paris. Der studerte og arbeidet han ved IRCAM, et senter for musikkforskning og komposisjon.
IRCAM ble ledet av den legendariske komponisten og dirigenten Pierre Boulez, som døde i januar i år − uten tvil en av "underdriverne". Hans musikk gjorde et sterkt inntrykk på Schaathun, blant annet Eclat som blir spilt på konserten:
− I dette verket møtte jeg nye gester og harmonier og en eksplosiv energi. Jeg fikk frysninger på ryggen. Han tryllet fram en klangverden jeg aldri før hadde hørt maken til, en klangverden preget av sterk presisjon.
Mahler dvelte ved eksessene
Schaathuns eget verk på konserten er klaverkonserten "Nations", som ble urfremført med klaver og elektronikk i 2014. Denne gangen får pianist Ingfrid Breie Nyhus, solist ved begge anledninger, for første gang med seg fullt orkester. Schaathun plasserer sitt eget verk midt i mellom “tørr” og “våt” musikk:
− Et symfoniorkester kan spille svært presist, og jeg har prøvd å utnytte dette ved å bruke nøyaktig notasjon. Samtidig er det bygd inn elementer i verket fra norsk folkemusikk, som jo er en muntlig overført tradisjon.
En komponist Schaathun utvilsomt kategoriserer blant "overdriverne" er Gustav Mahler, som ønsket å trekke hele sin erfaringsverden inn i sine symfonier. Marianne Beate Kielland synger to sanger av Mahler, «Ich bin der Welt abhanden gekommen» og "Wo die schönen Trompeten blasen".
− Mahler var en komponist som dvelte ved eksessene. Han kunne ta den enkleste barnemelodi og instrumentere den helt ut av sine proporsjoner. I dette finnes det elementer av både dyp ironi og dyp smerte.
Programmet byr også på smakebiter av Schönberg og Stravinskij, to komponister som i sin produksjon nok kunne bevege seg både i retning av det strenge og det utflytende.
− Komponister som Mahler og Boulez dekker ulike områder og utgjør til sammen deler av den fantastiske klassiske musikkarven. Jeg gleder meg i hvert fall over at begge disse klangverdenene finnes, sier Schaathun til slutt.