Med sterke forbindelser til folkemusikk

Manfred Honeck er definitivt på hjemmebane når han dirigerer det lengste verket på Oslo-Filharmoniens konsert denne uka: Anton Bruckners symfoni nr. 4. Honeck er i likhet med komponisten østerriker, og forklarer hvor nært forbundet denne musikken er til hjemlandets kultur:

– I Østerrike vokser vi opp med en særegen type folkemusikk, du kan nesten ikke unngå å bli eksponert for den, sier Honeck.

– Bruckners musikk har forbindelser både til den tradisjonen og til de mange katedralene i landet og deres liturgi. Det er en utbredt misforståelse at Bruckners musikk alltid er religiøs og sakral. Han vokste opp med å spille polkaer og valser, han kjente det repertoaret ut og inn. Denne forbindelsen til østerriksksk Volksmusik er særlig sterk i Bruckners fjerde symfoni.

Les mer om konserten: Sjostakovitsj og Bruckner

– Jeg ble helt revet med

I oppveksten var Honeck (58) omgitt av den samme tradisjonsmusikken som gjennomsyrer Bruckners symfonier.

– Jeg vokste opp i en familie med ni barn der alle spilte et instrument, og faren min spilte zither. Han lærte meg å spille det også, så jeg ble svært godt kjent med den gamle folkemusikken. TV var ennå ikke så vanlig, men det var stadig arrangementer der vi kunne høre slik musikk. Tradisjonen er fremdeles levende, men på grunn av kommersialisering er noe av forbindelsen til ekte østerriksk Volksmusik i ferd med å gå tapt.

Honeck var 15 år første gang han var med på å fremføre en Bruckner-symfoni, som bratsjist:

– Den fjerde symfonien var den første jeg spilte, med et østerriksk ungdomsorkester. Jeg kan fremdeles huske hvordan jeg ble helt revet med. Jeg var veldig imponert over fargene i musikken, særlig i den andre satsen.

Etter å ha dirigert Bruckners musikk i flere tiår, bruker Honeck mer og mer tid på å utforske detaljer og subtile nyanser:

– Med fantastiske musikere som Oslo-Filharmonien kan du gå langt inn i detaljene og utvikle forståelsen for hvordan du spiller Volksmusik, som en polka eller en marsj. Vi kan veksle mellom ulike typer tremolo, gjøre den rask, langsom eller elektrisk. Publikummet vi spiller for vet ikke om detaljene, men kommer til å forstå følelsene vi formidler.