Livsglede og død side om side i nytt orkesterverk
Herman Vogt lot seg fascinere av kontrasten mellom livsglede og dødsbevissthet i Frans av Assisis berømte tekst Solsangen da han skrev sitt nye verk for Oslo-Filharmonien.
Skrevet av Fred-Olav Vatne
− Frans av Assisis dikt er livsbejaende og samtidig jordnært, nærmest kontemplativt, preget av sterk tilstedeværelse, sier komponist Herman Vogt (42).
− Det er positivt og livsbejaende, men det finnes også en tvetydighet i det. Han hyller jo Gud, naturen og de fire elementene, men så hyller han plutselig døden. Døden er en naturlig del av det hele, side om side med den livsbejaende hyllesten.
Fascinasjonen for denne dobbeltheten var utgangspunktet da Herman Vogt skrev orkesterverket Solsangen basert på Frans av Assisis (1182−1226) tekst.
− Stykket begynner med en sakte bevegende tonevev som vipper mellom dur og moll. Jeg bruker også mye bitonalitet i verket, for eksempel dur og moll samtidig. Det livsbejaende og samtidig kontemplative og tvetydige uttrykket i diktet uttrykker for meg en positiv måte å se på livet og tilværelsen på. Denne dualiteten ble mitt utgangspunkt for å skape et interessant musikalsk drama.
Les mer om konserten: Beethoven, Vogt og Rimskij-Korsakov
− Det begynte med et ønske om å uttrykke noe personlig
Herman Vogt vokste opp i Drammen, men har bodd i Oslo siden han var 19. Da flyttet han til byen for å studere ved Norges Musikkhøgskole − som fiolinist.
− Jeg begynte å komponere i slutten av tenårene − det begynte med et ønske om å uttrykke noe personlig. Jeg kjente nok på en liten frustrasjon over at jeg ikke fikk uttrykt alt jeg skulle ønske som musiker. Så etter noen år søkte jeg meg inn på komposisjonsstudiet isteden. Jeg er fremdeles utøvende musiker i en viss grad og har veldig stor glede av det. Men det å komponere utfyller musiseringen på en måte som er svært tilfredsstillende for min del.
Herman Vogts Fiolinkonsert, hans forrige store orkesterverk fra 2015, ble spilt inn på CD av Kringkastingsorkesteret med solist Geir Inge Lotsberg og dirigent Bjarte Engeset. Komponisten har skrevet for mange ulike besetninger, men opplever at orkestermusikk gir spesielt gode muligheter for å uttrykke seg:
− Å skrive for orkester gir fantastiske muligheter til å oppnå det uttrykket jeg søker etter. Jeg er veldig glad i klangrikdommen og alle variasjonsmulighetene orkesteret kan by på. Jeg er glad i kontraster og liker å sette ting opp mot hverandre. I orkesteret stiller jeg gjerne ulike klanger opp mot hverandre, eller kombinerer dem på ulike måter i orkesteret. Noen ganger graderer jeg motsetningene isteden og sklir mellom kontraster og variasjoner, slik at de noen ganger nesten viskes ut.
Nå gjenstår bare finpussen sammen med dirigent Vasily Petrenko og Oslo-Filharmonien før urfremførelsen 23. august:
− Det er alltid veldig spennende å møte orkester og dirigent. Jeg er jo i prinsippet ferdig med jobben min, men det blir alltid muligheter for justeringer, særlig når det gjelder balansen mellom de ulike instrumentene.
Hør fiolinkonserten her: Herman Vogt på Spotify