Energi

De fleste kan trenge litt musikalsk hjelp til å få opp energinivået iblant.

Du havnet trolig på denne siden fordi du likte energien i mye av musikken du hørte. Akkurat hva vi oppfatter som energisk kan være veldig forskjellig, men denne musikken går nok i mange tilfeller raskere enn gjennomsnittet, den har tydelige rytmer og kanskje høyere intensitetsnivå. Og i tillegg til egenverdien all god musikk har, er dette musikk mange har nytte av for å bli mer energisk selv.

Det har en del å si hva slags situasjon en er i når en hører musikken. Om du vil ha hjelp til å våkne om morgenen, trenger ikke musikken være fryktelig intens for at den skal fungere. Musikk til arbeidet bør være noen hakk hvassere, alt etter arbeidets karakter. Og skal musikken gjøre jobben i en spinningtime, må den være rytmisk og intens.

Det er nok lettere å finne klassisk musikk til oppvåkning eller arbeid, enn til spinning. Og så er jo musikken tross alt skrevet for konsertsalen, der arbeid og spinning er uaktuelt og oppvåkning er … mindre aktuelt. Men om du liker energisk musikk, er det likevel mulig å gi noen retningslinjer for hvordan du finner musikken som passer for deg.

De viktigste klassiske formene som symfonier og solokonserter er gjerne delt inn i tre-fire deler som kalles satser. For satser som går raskt, er Allegro den vanligste tittelen, andre ganger heter de Scherzo, Presto eller Allegretto. Veldig mye klassisk musikk begynner med en Allegro, så søker du på det, for eksempel i en strømmetjeneste, får du mye forskjellig å velge mellom!

Innenfor orkestermusikk er det i denne sammenhengen kanskje enklest å forholde seg til musikken fra 1700-tallet. Det er i hvert fall lettere å finne musikk fra den perioden som går i noenlunde samme tempo gjennom en hel sats, og med jevn stemning. I dette tidsrommet arbeidet berømte komponister som Johann Sebastian Bach, Antonio Vivaldi og Wolfgang Amadeus Mozart.

Vivaldis fire fiolinkonserter med overskriften Årstidene er blant den aller mest berømte klassiske musikken. Både Våren og Høsten har to Allegro-satser med smittende energi, og Sommeren har en veldig intens Presto-sats som bekriver fryktelig uvær. Bach skrev en nesten like berømt samling som kalles Brandenburgkonsertene, og Allegro-satsene i konsert nr. 1, 4 og 6 er også verdt å sjekke ut.

Mozarts musikk er lett og elegant i stilen, men kan ha rikelig med energi, som Allegroen som åpner Eine Kleine Nachtmusik. Ludwig van Beethoven skrev rundt overgangen til 1800-tallet, og han økte både intensiteten og kontrastene i musikken betraktelig i forhold til forgjengerne. Hans Symfoni nr. 7 har for eksempel en Allegretto-, en Presto- og en Allegro-sats som alle bobler over av energi.

Utover 1800-tallet vokste symfoniorkesteret i antall musikere. Kraften i musikken ble desto større, og det ble også variasjonen innenfor hvert verk og hver sats når det gjaldt lydstyrke og tempo. Energi og oppkvikkende musikk finnes uansett overalt, fra tredje sats i Felix Mendelssohns Fiolinkonsert via Johannes Brahms’ Ungarsk dans nr. 5 til tredje sats i Pjotr Tsjaikovskijs Symfoni nr. 6.

Fra begynnelsen av 1900-tallet tok den klassiske musikktradisjonen flere ulike retninger. Noe av musikken er lett å glede seg over for den som er vant til moderne popmusikk, som Bolero av Maurice Ravel og Sergej Prokofjevs Peter og ulven og Symfoni nr. 1. Energisk musikk som tøyer øregangene noe lengre kan for eksempel være Presto fra Dmitri Sjostakovitsj’ Symfoni nr. 9 eller Scherzo fra Prokofjevs Fiolinkonsert nr. 1.

Orkestermusikken fra etter andre verdenskrig kan tøye smaken i de fleste retninger. Prøv for eksempel satsen Joie du Sang des Étoiles fra Olivier Messiaens Turangalîla-symfoni, John Adams’ The Chairman Dances, andresatsen Presto fra Witold Lutoslawskis Chain 3 eller Toccata fra Alfred Schnittkes Concerto Grosso nr. 1 for å høre helt forskjellig musikk som har energien til felles.

(Tekst: Fred-Olav Vatne)