Elektronikk, eksperimenter og full fart inn i fremtiden

Av Thomas Erma Møller

Liker du å høre det uhørte og oppleve det uforutsette? Da er musikken komponert etter 1950 noe for deg! Siden 1950 har komponistene komponert musikk der alt er kontrollert (Boulez) og der alt er tilfeldig (Cage), der det skjer utrolig mye (Sjostakovitsj og Bernstein) og der det skjer utrolig lite (Reich og Glass), musikk med både akustisk og elektronisk lyd (Nordheim og Stockhausen) og musikk basert på stillhet (Cage), gravalvorlig mystikk (Messiaen og Pärt) og absurde sprell (Berio). Skal vi anbefale noe, blir det likevel å tre inn i det aller mest uutforskede – inn i rykende fersk musikk av Saariaho, Gubaidulina eller Wallin.

Etter 1950 var det to ytterpunkter i musikktenkningen – total kontroll over musikkens parametre på den ene siden og fullstendig tilfeldighet på den andre. Eksponeres du for denne musikken første gang, er det ikke lett å oppfatte om den befinner seg på den ene eller andre siden, men ideene bak er motsatte. Den fremste eksponenten for kontrollfrikene – eller serialistene – er franske Pierre Boulez. Blant de som skrev tilfeldighetsmusikk – eller aleatorikk – er amerikaneren John Cage den mest berømte. Hans komposisjon 4’33 varer i 4 minutter og 33 sekunder. Musikerne spiller ikke på instrumentene sine og stykket består utelukkende av lydene omgivelsene lager i løpet av denne tiden. De er med andre ord tilfeldige.

En annen motreaksjon mot serialismens kompleksitet var minimalismen, drevet frem av amerikanske komponister som Steve Reich og Philip Glass på 1960-tallet. Minimalistene eksperimenterte med å spille av to lydbånd med samme ’loop’ i anelsen forskjellig hastighet. Resultatet er at lydbåndene kommer mer og mer ut av fase med hverandre før de gradvis finner hverandre igjen. Den musikalske substansen er minimal, men effekten på lytteren kan være sterk. Når det skjer så små endringer i det musikalske forløpet blir man enda mer oppmerksom. Alternativt kan man synke hen i meditasjon. Dette fenomenet ble senere videreutviklet og overført til akustisk musikk, for eksempel i Reichs Music for 18 musicians og Glass’ Fiolinkonsert.

I den motsatte enden av skalaen skrev mange komponister storslått og innholdsmettet musikk for store ensembler. I Sovjet fortsatte Sjostakovitsj å skrive symfonier i tradisjonen etter Gustav Mahler og med et sterkt politiske budskap. Noen komponister valgte å skape store masser eller flater av klang som i György Ligetis Atmospheres eller Krzysztof Pendereckis Klagesang for Hiroshimas ofre. Andre igjen hadde religiøse visjoner eller mystikk som grunnlag for symboltunge og innholdsmettede, men også meditative komposisjoner – deriblant Olivier Messiaen og Arvo Pärt. 

En annen utvidelse av orkesterets klang og uttrykk som begynte for alvor med eksperimenter på 1950- og 1960-tallet var å kombinere akustisk lyd med elektronikk. Karlheinz Stockhausen, Luigi Nono og Arne Nordheim var noen av pionerene på dette området med førstnevntes Gesang der Jünglinge som et berømt eksempel. Senere har dette blitt videreutviklet i mange ulike retninger helt frem til den avanserte sammenstillingen av akustisk og elektronisk lyd i dagens nyeste musikk av for eksempel Kaija Saariaho og Rolf Wallin. 

Med komponister som Leonard Bernstein møtte den klassiske musikken andre sjangre som jazz og musikal. Det resulterte ofte i heftig orkestermusikk med hektiske rytmer, iørefallende melodier og avansert klangbehandling, som for eksempel musikken hans til West Side Story eller den overveldende og krevende Chichester Psalms. 

Dette er også perioden der den symfoniske filmmusikken blir så storslått, avansert og populær at den gjerne fremføres også i konsertsalen. Musikken til filmserier som Star Wars, Lord of the Rings, Indiana Jones eller Pirates of the Caribbean har samme episke proporsjoner og mektige klangbilde som symfonier fra slutten av 1800-tallet. Blant de mest kjente filmkomponistene er John Williams, Hans Zimmer og Howard Shore. En beslektet sjanger er musikk komponert til dataspill. Musikken til Super Mario, Final Fantasy, Age of Conan og andre spill finnes i mange ulike orkesterversjoner og er populære innslag på orkesterrepertoaret. 

I dag finnes det ikke grenser for hva komponistene kan finne på – hvilke sjangergrenser de velger å krysse, hvilke klanger de velger å bruke, hvilket uttrykk de ønsker å skape eller hvilket budskap de søker å uttrykke. Det er nettopp det som gjør samtidsmusikken til den aller mest spennende musikken vi har.

Lyttetips

Sjostakovitsj: Symfoni nr. 10. Et mektig symfonisk monument! Andre sats er grotesk terrormusikk og tredje sats provoserende leken. Stalin er død, Sjostakovitsj lever!

Bernstein: West Side Story. Heftige gatekamper og pulserende kjærlighet driver frem groovy orkestermusikk med utrolige rytmer og uforglemmelige melodier.

Britten: War Requiem. Et kruttsterkt og særegent monument over krigens grusomheter. Latinske messeledd er blandet med dikt av Wilfred Owen.

Gorecki: Symfoni nr. 3. Det er særlig den overjordisk vakre og gripende andresatsen som har gjort denne ‘symfonien av sorgfulle sanger’ så berømt og elsket.

Pärt: Fratres. Bli med inn i Arvo Pärts minimalistisk anlagte og meditative verden der du kan glemme tid og rom og bare flyte med i den musikalske strømmen.

Reich: Music for 18 musicians. Tøm hodet og følg Steve Reich inn i en minimalistisk, pulserende og fascinerende verden der bittesmå endringer er hele poenget.

Ligeti: Atmospheres. Ligetis mektige klangmasser er overveldende og tar deg med på en reise ut i verdensrommets aller ytterste sfærer der musikkens tyngdekraft opphører.

Lutoslawski: Jeux venitiens. Noen av detaljene er overlatt til tilfeldighetene i dette intense, uforutsigbare, kontrastfylte og ekstremt virkningsfulle orkesterverket.

Messiaen: Éclairs sur l’au-delà… Messiaen holdt på sin fargerike og mystiske klangverden og i sitt siste vakre mesterverk strekker han seg mot det hinsidige.

Williams: Musikk fra Star Wars. Opplev lyden av stjernekrig, maktkamp og fantastiske vyer i det legendariske åpningstemaet eller den truende ’Imperial March’.

Nordheim: Epitaffio. I dette verket for orkester og lydbånd viser Arne Nordheim frem sin aller mest fargerike og nyskapende klangverden.

Saariaho: Laterna Magica. Inspirert av Ingmar Bergmans selvbiografi skrev Saariaho dette oppfinnsomme og fargerike orkesterverket – et av hennes mest kjente verk.

Gubaidulina: Offertorium. Gubaidulinas mystiske musikk er en klangverden som må oppleves. Her springer den direkte ut av et møte med Bachs århundrer gamle toner.

Wallin: Act. Opplev Rolf Wallins fascinerende hyllest til glede og aktivitet og ikke minst gleden ved å handle sammen i dette energiboblende orkesterstykket

Utvalgte komponister

Pierre Boulez (1925-2016)

Karlheinz Stockhausen (1928-2007)

Olivier Messiaen (1908-1992)

Dmitrij Sjostakovitsj (1906-1975)

Igor Stravinskij (1882-1971)

György Ligeti (1923-2006)

Witold Lutoslawski (1913-1994)

Krzysztof Penderecki (f. 1933)

John Cage (1912-1992)

Steve Reich (f. 1936)

Philip Glass (f. 1937)

Arvo Pärt (f. 1935)

Luciano Berio (1925-2003)

Benjamin Britten (1913-1976)

Leonard Bernstein (1918-1990)

Arne Nordheim (1931-2010)

John Williams (f. 1941)

Aaron Copland (1900-1990)

Elliott Carter (1908-2012)

Peter Maxwell Davies (1934-2016)

Hans Zimmer (f. 1957)

Howard Shore (f. 1946)

Samuel Barber (1910-1981)

Iannis Xenakis (1922-2001)

Carl Orff (1895-1982)

John Adams (f. 1947)

Helmut Lachenmann (f. 1935)

Sofia Gubaidulina (f. 1931)

Kaija Saariaho (f. 1952)

Rolf Wallin (f. 1957)