Gud befaler, Kongen betaler og orkestermusikken blir født

Av Thomas Erma Møller

Året er 1717. Kong George I har tatt med seg et stort følge på en staselig båttur på Themsen. Ryktet forteller at turen ikke bare handler om rekreasjon, men også om å gjenvinne status langs elvebreddene i London. En annen båt, som seiler ved siden av den kongelige, har 50 passasjerer som alle har med seg hvert sitt instrument. De fremfører Georg Friedrich Händels orkestersuiter Water Music. Musikken er moderne, komponert for anledningen og akkurat passe kompleks for kongens smak. 1700-tallets første halvdel er perioden for den instrumentale orkestermusikkens definitive gjennombrudd.

Det var ved kongelige hoff rundt om i Europa, med høy parykkfaktor og sterk parfymeodør, at orkesteret etablerte seg som institusjon og orkestermusikk ble en distinkt sjanger. På begynnelsen av 1700-tallet samlet musikere seg stadig oftere i grupper, samtidig som flere ble eksperter på sitt instrument. Det åpnet for at komponister kunne skape mer avansert og mer variert musikk for større grupper enn tidligere. Føringene ble lagt av fyrster, konger og hertuger, men den kreative kraften lå hos komponistene. De var ikke bare stilsikre musikalske håndverkere, men også store kunstnere med mye på hjertet. Musikken har fått tilnavnet barokk og hadde et like overdådig uttrykk som i datidens malerkunst og arkitektur, men bak ornamentene var musikken direkte, utvetydig og uttrykksfull.

Orkesteret hadde ingen fast sammensetning av instrumenter på begynnelsen av 1700-tallet, men bestod av de musikerne de høye herrer til enhver tid hadde for hånden. For eksempel har Johann Sebastian Bachs seks berømte Brandenburgkonserter seks ulike besetninger. Likevel er klangen av et barokkorkester lett gjenkjennelig, særlig takket være klimpringen fra tangentinstrumentet cembalo – et fast medlem i orkestre fra denne tiden. Sammen med et dypt strykeinstrument, har cembaloen samme rolle i barokkorkesteret som rytmeseksjonen har i et jazzband – de holder en jevn puls og tar seg av akkordgrunnlaget.

Noen instrumenter, som lutt og gambe, gikk av moten senere på 1700-tallet, mens fiolin, bratsj, cello, fløyte, obo, fagott, trompet og trombone ble gradvis videreutviklet til å gi fra seg sterkere lyd og mer variert klang. Mange av instrumentene ble også brukt i solokonserter som Antonio Vivaldis samling med fiolinkonserter i De fire årstider.

Ved siden av hoffene var kirken komponistenes største arbeidsgiver. Kirkemusikken var bruksmusikk, skapt til en bestemt høytid eller gudstjeneste. Den ble gjerne fremført av et kor og sangsolister, i tillegg til orkesteret. Mange av komponistene så det som sin viktigste oppgave å skape et så mektig, vakkert og storslått musikalsk uttrykk som mulig til ære for Gud, og Bach signerte ofte notearkene sine med Soli Deo Gloria – Kun til Guds Ære. Ofte skulle kirkemusikken portrettere hendelser eller karakterer fra bibelen i et slags musikalsk drama, men uten kostymer og kulisser, som i Georg Friedrich Händels mektige Messias og i Bachs pasjoner.

Også i operaen var det bruk for orkesteret. Det var likevel sangsolistene som var de virkelige musikalske superstjernene på 1700-tallet, og operaorkesterets rolle begrenset seg som regel til akkompagnatør. Händel og Vivaldi var bare to av mange komponister som skrev ambisiøse operaer på denne tiden.

Selv om det kan virke langt fra parfymerte parykker i gullbefengte hoff på 1700-tallet til et moderne Oslo på 2000-tallet, ligger barokkmusikken nærmere mye av dagens populære musikk enn mange andre klassiske uttrykk. Pulsen er like jevn og viktig som i groovebasert populærmusikk, akkordene er de samme som i dagens hits, musikken er ofte basert på datidens danserytmer og uttrykket er preget av direkte følelser, uten tvil eller tilsløring. Tvisten er den helsprø lyden av cembalo eller den mektige lovprisningen av Gud, men man trenger verken være musikkhistorisk nerd eller religiøs for å oppleve denne musikken som tiltalende.

Lyttetips

J. S. Bach: Brandenburgkonsertene. Dette er musikk som groover! Prøv å sitte stille mens du hører første sats i nr. 3 eller siste i nr. 2 eller nr. 6! Her er det bare å kaste parykken og la dansefoten gå.

Vivaldi: De fire årstider (Le Quattro Stagioni). Instrumentale effekter og berømte toner! Her kan du høre istappene og frostrøyken i ’Vinteren’, oppleve knoppskytingen i ’Våren’ eller kjenne brisen i håret i ’Sommeren’.

Händel: Water Music. Se for deg det staselige kongefølget på Themsen i 1717 mens du lytter til Händels mektige ouverture, elegante dansesatser og pompøse uttrykk. Dette er barokkmusikk på sitt mest barokke!

J.S. Bach: Johannespasjonen. Lytt til musikkhistoriens sterkeste musikalske uttrykk for Jesu lidelse og død på korset! Musikken passer perfekt i påsken og er definitivt et av 1700-tallets mest gripende og fengslende mesterverk for kor, solister og orkester.

Händel: Messias. Et musikalsk mirakel! Her er det noe for enhver smak med jublende korsatser som ’Halleluja!’, drivende orkesterdeler og deilig solosang. Du trenger ikke være troende for å få ståpels av dette.

Utvalgte komponister

Johann Sebastian Bach (1685-1750)

Georg Friedrich Händel (1685-1759)

Antonio Vivaldi (1678-1741)

Jean-Philippe Rameau (1683-1764)

Georg Phillip Telemann (1681-1767)

Arcangelo Corelli (1653-1713)

Domenico Scarlatti (1685-1757)

Alessandro Scarlatti (1660-1725)

Johann Pachelbel (1653-1706)