Axel Sjöstedt

Små, men betydningsfulle hendelser ble avgjørende for at Axel Sjöstedt ble musiker:

− Den første var rett og slett at jeg fikk en trompet. Siden flyttet vi til en by der kulturskolen var gratis, så de fleste barn begynte å spille et instrument. Så flyttet jeg til en by som hadde en fantastisk musikutdannelse på videregående, og deretter var det bare en vei som betydde noe for meg, og det var å få være profesjonell trompeter.

− Ofte må jeg klype meg i armen

Én musiker har betydd mer for ham enn noen annen:

− Wynton Marsalis er mitt store idol, og han har jeg til og med tatovert på armen − sammen med noter fra engelsk horn-soloen i Dvoráks niende symfoni, «Fra den nye verden».

Axel ble ansatt i Oslo-Filharmonien i 2012.

− Jeg gleder meg hver dag til å få spille med mine fantastiske kollegaer og min trompetseksjon. Det er også en lykke å ha fått jobb i et så stort orkester og få spille alle de store verkene med fantastiske dirigenter. Det er en drøm som gått i oppfyllelse, og ofte må jeg klype meg i armen.

− Man følte seg som en kongelig person

Han hadde sin hittil største opplevelse med orkesteret på turné:

− Japanturneen i 2014 syntes jeg var helt fantastisk. Hvilket land, hvilke byer, hvilke miljøer og hvilke konserthus! Man følte seg som en kongelig person, så godt ble vi tatt hånd om.

Andresymfonier ligger på topp når Axel oppsummerer sine egne orkesterfavoritter:

− Jeg har mange favorittverk, og Sibelius’ andre symfoni har jeg langt oppe på lista. Mahlers andre symfoni og Brahms’ andre symfoni kommer også veldig høyt.

Når Axel ikke spiller, trener han mye.

− Jeg elsker å sykle langt ut på landet blant fjorder, fjell og dyr. Å ligge midt i en stor innsjø og svømme er ren meditasjon for meg.