Heming Valebjørg

Slagverker Heming Valebjørg kommer fra Tinn i Telemark. Faren hans var baker – og underviste slagverk i kulturskolen (og gjør begge deler fremdeles). Han ble også sønnens første lærer.

Musikeryrket framstod tidlig som en naturlig vei å gå, og etter å ha jobbet i Luftforsvarets Musikkorps og Kongelige Norske Marines Musikkorps, ble Heming ansatt i Oslo-Filharmonien i 2009. Han understreker hvor sentrale konsertene er i en orkestermusikers liv:

− Det er et privilegium å ha muligheten til å prege lytteren, til å rote rundt i hodene til folk og påvirke både sinnstemning og følelser.

− En trenger tid

Selv har han hatt mange store opplevelser med orkesteret siden han begynte, og en av de han husker aller best var i hans første sesong:

− Like før utløpet av prøvetiden min i orkesteret i 2009 spilte vi to konserter i Musikverein i Wien. Det gir en spesiell stemning å spille i den salen, foran et lydhørt og kresent publikum. Vi spilte blant annet La Mer av Debussy og Treprinsen av Bartok, og oppgavene mine i musikken var temmelig eksponert. Når en da sitter igjen med en god følelse etter konserten, er det en opplevelse som virkelig fester seg.

Heming beskriver seg selv som «ganske altetende» når det gjelder musikksmak og deltar på prosjekter innen flere sjangre. Han tror det viktigste en kan gjøre for å få en god konsertopplevelse er å sette av tid, både før og etter konserten:

− En trenger tid både for å forberede seg til og for å kunne fordøye opplevelsen. Det er ikke ideelt å komme løpende rett fra jobb eller å komme seg i seng så fort som mulig etterpå. Hvis en gjør det til en større lomme i hverdagen, kanskje kommer litt tidlig eller spiser på restaurant før konserten eller går ut og tar et glass etterpå, kommer en seg mer ut av hverdagsmodusen. Da kan det bli en virkelig spesiell anledning.

Når Heming ikke spiller, liker han å løpe eller trene capoeira – eller være sammen med veslejenta si på ett år.