Louisa Tuck

Louisa Tuck vokste opp med en mor som var profesjonell klarinettist, men som sjuåring bestemte hun seg for at hun heller ville spille cello. En opplevelse i tenårene drev henne videre:

− Jeg husker at jeg satt bakerst på celloseksjonen til Philharmonia-orkestret da jeg var ca. 19 år og hørte førstecellisten spille solo i Brahms’ pianokonsert nr. 2, og at jeg tenkte: «Det der vil jeg også gjøre» − så da var det bare å gå i gang og øve!

Læreren hennes på Royal Academy i London, Paul Watkins, er den som har påvirket henne mest som musiker:

− Han er helten min, både som musiker og som venn. Mens jeg var student passet han virkelig på meg og viste meg en personlig vei inn i musikklivet, han lærte meg ikke bare hvordan jeg skulle plassere buen på strengen. Jeg er stolt over å kunne kalle ham en god venn, og jeg håper han er stolt av meg også!

− Du kan faktisk se og høre tilliten

Etter åtte år som solocellist i Royal Northern Sinfonia, begynte hun som solocellist i Oslo-Filharmonien i 2015.

− Å se entusiasmen i øynene på kollegaene mine når vi spiller, finne veien sammen og virkelig klare å følge hverandre og utforske noe sammen uten å måtte bruke ord, er min største glede som musiker. En annen glede er å ha faren min på konsert, når han smiler og legger armen rundt meg og sier «godt jobbet». Jeg blir så lykkelig av å gjøre ham glad!

Hun oppfordrer konsertpublikum til å se etter tegn på samspill og forholdet musikerne imellom på konsertene:

− Det jeg liker best ved å se og høre Oslo-Filharmonien spille, enten jeg er på scenen eller blant publikum, er at man faktisk kan se og høre tilliten mellom musikerne på scenen. La den forsterke det inntrykket du får av det du hører og ser. Musikk kan på mange måter forflytte deg til andre steder. Vi kan definitivt gjøre det!

Hun har allerede hatt flere store musikalske opplevelser med orkestret selv:

− Jeg har ikke spilt så lenge med orkestret, men jeg synes Bachs Matteuspasjonen, hvor Andy Staples sang rollen som Evangelisten, var utrolig.

Liker å utforske norsk musikk

Musikken fra hjemlandet er den som ligger hennes hjerte nærmest, men der er det plass til mer:

− Jeg er britisk og jeg elsker Elgar, Finzi og mange av komponistene fra tidlig 1900-tall. Uansett stortrives jeg med å utforske det store lerretet over norsk musikk, som jeg er i ferd med å bli kjent med. Jeg spiller i en folkemusikkgruppe i England, hvor Kathryn Tickell spiller sekkepipe, så jeg trives med tradisjoner også!

I tillegg til musikk liker Louisa å fotografere og å tegne.

− Det er de eneste gangene jeg kan «skru av» musikken.