Dorthe Dreier

Bratsjist Dorthe Dreier kommer fra Sønderborg i Danmark. Hun begynte å synge i kor som niåring. I kormiljøet møtte hun andre barn som spilte fiolin, og dette var inspirasjonen til at hun ba om å få spille et strykeinstrument selv.

Drømmen om å bli musiker ble sterkere mens hun gikk på musikklinje på videregående skole. Hennes lærer på Det kongelige danske Musikkonservatorium, Josef Kodousek, var en viktig person på veien mot musikeryrket:

− Han var en fremragende pedagog og samtidig et fantastisk menneske.

Studieopphold hos David Takeno i London var også med til å forme henne som musiker. Hun tok diplomeksamen i 1992 og hadde debutkonsert i København i 1994 etter to år i solistklassen ved Det kgl danske Musikkonservatorium.

I studietiden deltok hun i prosjekter og turnéer med European Union Youth Orchestra. Dette utviklet henne som orkestermusiker. Hun begynte også å vikariere i de profesjonelle danske orkestrene. Siden 1992 har hun vært prosjektmusiker i Det norske Kammerorkester, noe som gir henne mange gode musikalske opplevelser og avveksling fra jobben i Oslo-Filharmonien.

− Det litt mer intime formatet gjør at man spiller sammen på en mer kammermusikalsk måte, og dette tar jeg med meg tilbake til jobben i symfoniorkesteret.

− En følelse av samhørighet og felles kjærlighet

Dorthe Dreier ble ansatt i Oslo-Filharmonien i 1994.

− Jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag. Prøvearbeidet med gode dirigenter i samarbeid med mine venner og kolleger gir meg en følelse av samhørighet og felles kjærlighet til det vi driver med som jeg ikke tror jeg ville ha funnet i noe annet yrke. I tillegg opplever jeg hver uke det «kicket» det gir å spille konserter og kommunisere med publikum − det som gir jobben mening.

Hennes største opplevelser med Oslo-Filharmonien har vært konserter og turnéer med Mariss Jansons.

− Det er stort å spille med en fantastisk dirigent i en fullsatt Carnegie Hall, eller med et begeistret publikum stående helt inn til podiet i Royal Albert HalI, eller i verdens vakreste konsertsal Wiener Musikverein med en akustikk som får orkesteret til å klinge eventyrlig vakkert. Prøver og konserter med Herbert Blomstedt og Vasily Petrenko har også vært høydepunkter for meg.

− En konsert kan være ren balsam for sjelen

Dorthes favorittkomponister er Gustav Mahler og Dmitri Sjostakovitsj:

− Begge skrev veldig personlig og følelsesladet musikk som berører meg dypt hver gang jeg spiller eller hører musikken. Det er alltid en begivenhet for meg å spille deres fantastiske symfonier. Andre komponister jeg setter høyt, er Brahms, Bruckner, Richard Strauss, Prokofiev, Rachmaninoff, Beethoven, Mozart, Haydn og Bach.

Når hun går på konsert selv, er det en viktig del av opplevelsen å se musikerne.

− Levende mennesker som spiller direkte til og for meg tilfører musikken en ekstra dimensjon. Jeg lever meg inn i musikernes tolkning og glemmer hverdagen for en stund. Jeg bestemmer meg for å være til stede her og nå, da er det mulig å gi seg selv fri fra alle bekymringer og problemer. På den måten kan en konsert være ren balsam for sjelen! Følelser bearbeides og man kan mer eller mindre bevisst nå frem til avklaring og ro, eller finne trøst eller boblende glede og energi. Musikk er magisk!

Når hun ikke jobber med klassisk musikk, har Dorthe av og til spillejobber med strykekvartetten Oslo Session Strings sammen med André Orvik, Vegard Johnsen og Hans Josef Groh.

− Vi har etter hvert spilt på mer enn 150 plater med mange av de fremste norske popartister og dukker ganske ofte opp på radioen. Dette er en morsom hobby.