Bénédicte Royer

Bénédicte Royer ble født i Paris og begynte tidlig med både fiolin og bratsj.

− Det var min mor som fikk meg til å spille, selv om hun ikke var profesjonell musiker, forteller hun.

− Hun passet på at jeg fikk gode lærere, og det fikk meg til å elske musikk.

Siden har hun studert musikk i Paris, Oslo og Salzburg.

− I Salzburg hadde jeg bratsjisten Thomas Riebl som lærer. Jeg tror at han er den som har hatt størst innflytelse på meg som musiker.

Bénédicte ble ansatt i Oslo-Filharmonien i 2014. Høsten 2015 var hun solist med orkesteret i Vivaldis konsert i d-moll for viola d’amore.

− Det som gir meg størst glede i jobben, er å spille med andre musikere og selvfølgelig å spille for andre. Det er derfor vi jobber: for å ha glede mens vi spiller og gi glede til andre.

− Jeg trenger variasjon i yrket

Konserten med Herbert Blomstedt som dirigent våren 2015 er hennes største opplevelse med orkesteret så langt.

− Jeg tror jeg gråt halvparten av konserten, mens jeg spilte! Han er en utrolig person og musiker. Jeg kan nesten ikke vente til han kommer tilbake.

Bénédicte hører og spiller like gjerne barokk og klassisisme som romantisk musikk og samtidsmusikk.

− Jeg trenger variasjon i yrket, og vi er heldige i vår tid som har tilgang til et så stort repertoar som dekker flere hundre år.

Hun har følgende tips for å få en best mulig konsertopplevelse:

− Det er viktig å prøve å få litt ro før konserten og ikke forvente seg noe spesielt, bare la seg overraske.

Når hun ikke spiller, dyrker Bénédicte mange forskjellige interesser, og skifter ofte:

− Akkurat nå holder jeg på med å fargelegge en veldig stor tegning av Paris, og når den blir ferdig, finner jeg på noe annet! Ellers liker jeg å gå på tur, drikke et glass god vin med min samboer, dyrke grønnsaker om sommeren ...