Ragnar Heyerdahl

2. Fiolin

− Den største gleden i arbeidet som musiker er at det dagen etter en konsert alltid finnes nye musikalske oppgaver å begynne på.

Ragnar Heyerdahl
  • Ansatt: 1989
  • Født: 1960 i Bærum
  • Utdannelse: Studerte ved Musikkonservatoriet i Brüssel (1981), ved Musikkhøyskolen Berlin med Thomas Brandis (1982−1985) og ved Franz Liszt-Akademiet i Budapest med Geza Kapas (1986−1987).
  • Solistvirksomhet: Debutkonsert i Aulaen, Oslo 1980. Solist i "Nye talenter" med Harmonien i Bergen og Oslo-Filharmonien (1981), med Tysk-Skandinavisk Ungdomsorkester i Berlin (2001 og 2009), med Polsk Kammerfilharmoni (2007) og med Hamburg Camerata (2011). Holdt konsert med Fimbulvinter (egen komposisjon) for strykekvartett i Oslo-Filharmoniens kammerserie 2002.
  • Innspillinger: Seks CD-er medt Sturm und Drang. Is-Slått for solo fiolin, bratsj og hardingfele med egne komposisjoner; Spillegal med Øvrevoll Spelemannslag.
  • Annet: Leder for ensemblet Sturm und Drang

Som niåring fikk Ragnar Heyerdahl en dose oppmuntring som skulle bli avgjørende for at han ble musiker:

− Min fiolinlærer Herbert Bergene, som spilte i Oslo-Filharmonien, sa til meg at jeg hadde talent til å bli profesjonell fiolinist!

Seks år senere fikk han oppleve en av sine største helter på nært hold.

− Da jeg var 15 år, kom den verdenskjente fiolinvirtuosen Isaac Stern til Oslo, og jeg var så heldig å bli valgt ut til å spille med ham i et TV-program. Jeg kjøpte alt jeg kom over av hans plater med de kjente fiolinkonsertene, og jeg bestemte meg for at jeg ville spille like bra som ham.

− Det finnes alltid nye oppgaver å begynne på

Ragnar holdt debutkonsert i Aulaen med Wolfgang Plagge i 1980 og var solist med Oslo-Filharmonien året etter. Siden ble det studier i Brüssel, Berlin og til slutt i Budapest, der han forelsket seg i ungarsk sigøynermusikk − fremdeles den musikken som ligger hjertet hans nærmest.

I 1989 ble han ansatt i Oslo-Filharmonien. Han er også leder for sigøyner- og klezmerbandet Sturm und Drang, som blant annet har spilt to ganger i Berlin-Filharmoniens store sal.

− Den største gleden i arbeidet som musiker er at det dagen etter en konsert alltid finnes nye musikalske oppgaver å begynne på.

Ragnars største opplevelse som musiker i Oslo-Filharmonien var utvilsomt å få spille konserter med Mariss Jansons i Wien. Til publikum som vil ha en god konsertopplevelse, har han følgende tips:

− Glem mennene i kjole og hvitt! Ikke se på damene i svarte kjoler med alvorlige blikk! Lukk øynene og åpne ørene, og glem alt du ellers liker.

− Jeg glemmer aldri den samtalen

I en taxi i New York, på vei til Carnegie Hall og konsert med Oslo-Filharmonien og Mariss Jansons, hadde Ragnar en skjellsettende samtale:

− Sjåføren var fra Libanon, og spilte klassisk musikk på høytaleren sin: Han sa at han hadde oppdaget klassisk musikk via radio og forklarte meg med stor entusiasme at han i voksen alder hadde blitt fascinert av klassisk musikk, og han begrunnet det også: «det er alltid overraskelser, variasjoner, spennende overganger …» Jeg glemmer aldri den samtalen, for den overbeviste meg om at selv om du aldri har hørt Beethoven før, kan du faktisk bli rammet av en musikalsk bombe, enten du er i Libanon eller i New York.

Ragnar liker ellers hester, og tar seg gjerne en tur i stallene på Øvrevoll på fritiden.