Niels Aschehoug

2. Fiolin

− Jeg liker prosessen fra øving og innstudering til samspillet med kollegaer, til møtet med en god dirigent og solist, så gradvis mot kulminasjonen i selve konsertopplevelsen og møtet med publikum. Da er det ingen jobb som er bedre enn å være musiker i Oslo-Filharmonien!

Niels Aschehoug
  • Ansatt: 1986
  • Født: 1963 i Oslo
  • Utdannelse: Lærte først fiolin bla. hos Oddvar Mordal. Deretter studier ved Musikkhøgskolen med Isaac Schuldman, og senere Prof. Detlef Hahn på Guildhall School of Music, London
  • Innspillinger: LoveLife (2015) med Bjørg Hasle Aschehoug, Vebjørn Anvik og Sindre Hotvedt.
  • Annet: Spiller fast i Barokkanerne og Norsk Barokkorkester. Ansatt ved Komische Oper, Berlin 1995−1996.

Fiolinist Niels Aschehoug oppdaget Beatles og Beethoven omtrent samtidig:

− Mine foreldre hadde på 1960-tallet en Pioner-radio og liten platespiller. På den spilte vi de nyeste singlene til Beatles, men også Beethovens femte symfoni. Der våknet nok noe av fascinasjonen for musikkens verden. Dessuten sang jeg visstnok helt rent fra to-tre års alder melodier jeg hørte på radioen.

Nye verdener åpnet seg da familien fikk kassettspiller:

− Mine foreldre abonnerte på kassetter med klassisk musikk. Jeg fikk særlig gåsehud av de legendariske og berusende soloene til fiolin og cello i ballettmusikken til Svanesjøen av Tsjaikovskij. Den ble spilt om og om igjen til båndet omtrent var slitt helt ut.

Tilbudt jobb etter fire intense år

Som sjuåring begynte Niels å spille piano hos Sigrid Ree Wekre, mor til hornist Frøydis Ree Wekre som senere ble hans kollega i Oslo-Filharmonien.

− Sigrid husker jeg som en karismatisk og streng, men varmhjertet pedagog. Hun formidlet sin glede over klassisk musikk til elevene sine gjennom intense pianotimer og berømte elvaftener i huset på Olav Kyrres plass.

Som åtte- eller niåring begynte han på fiolin hos Bernard Wilth og Wanda Sprus fra Filharmonien. Han ble også med i det nystartede Nordstrandhøgda Strykeorkester, et ungdomsorkester som ble ledet av Oddvar Mordal, bratsjist i Filharmonien.

− Han var en typisk ildsjel som med sine musikalske og pedagogiske evner bygget opp et flott strykermiljø på Munkerud skole. Han var en pioner. Hans søken etter kvalitet og disiplin var tydelig inspirert av Mariss Jansons, som da akkurat hadde tiltrådt som sjefdirigent i Oslo-Filharmonien. Oddvar ble senere min fiolinlærer og den viktigste inspirator for meg i tidlige ungdomsår, slik Mariss ble det i mine første 16 år som ansatt i Oslo-Filharmonien.

På Norges Musikkhøgskole fikk han Isaac Schuldman som lærer. Han har også studert med Detlef Hahn i London.

− Isaac Schuldman tok meg inn under sin strenge kommando, og etter fire intense og krevende år ble jeg tilbudt jobb i Oslo-Filharmonien. Mitt høyeste mål var innfridd!

Store opplevelser i Wien

Niels’ største gleder som musiker ligger i prosessen fram mot en konsert:

− Jeg liker prosessen fra øving og innstudering til samspillet med kollegaer, til møtet med en god dirigent og solist, så gradvis mot kulminasjonen i selve konsertopplevelsen og møtet med publikum. Da er det ingen jobb som er bedre enn å være musiker i Oslo-Filharmonien!

Av sine mange store opplevelser som orkestermusiker er det noen magiske øyeblikk i Musikverein i Wien med Mariss Jansons som sitter best i:

− Vi spilte blant annet Verdis Requiem, Strauss’ Ein Heldenleben og Mahlers tredje symfoni.

Som en ytterligere bonus etter en konsert i Musikverein løp noen få av oss til Wiener Staatsoper og fikk med oss siste akt av Strauss’ Der Rosenkavalier, med orkester og solister i verdensklasse. Det var en uforglemmelig kveld!

Niels spiller også regelmessig barokkfiolin i Barokkanerne og Norsk Barokkorkester, og har spilt med det engelske tidligmusikkorkesteret Orchestra of the Age of Enlightenment.

− Det er en sterk emosjonell og klanglig opplevelse å spille Bachs h-mollmesse, Johannespasjonen av samme komponist eller Händels Messias i et orkester bestående av gamle originalinstrumenter, eventuelt kopier. Klangfargene og den rytmiske retorikken låter friskt og befriende. Barokkmusikken byr også på et mangfoldig og til tider ukjent repertoar som jeg elsker å spille – og møter med spennende musikere som elsker denne musikken.

Elsker magien i et operahus

Niels skulle ønske han hadde tid til å spille opera også:

− Da jeg traff min kone som gikk på operaskole i London, ble jeg for alvor introdusert for operaens verden. Jeg har siden elsket operarepertoaret, magien i et operahus og særlig barokkopera, for eksempel Händels Alcina. Jeg jobbet også et år i Komische Oper i Berlin, der jeg spilte masse flott musikk og fikk gode venner.

Hans beste tips til publikum som vil ha en best mulig konsertopplevelse, er å prøve å sitte så tett på musikerne som mulig, gjerne bak orkesteret.

− Det er stort å kjenne fysisk den energien som oppstår mellom dirigent, musikere og publikum!

I fritiden liker Niels aller best å være ute i naturen.

− Jeg er ofte ute med Gaius, jaktcockeren vår. Håpet er å kunne ta jegerprøven snart. Det er fascinerende å lære om samarbeidet mellom hund og fører. Ellers liker jeg godt å padle kajakk, gå på ski eller reise på tur med familien.