Ingeborg Fimreite

Ingeborg Fimreite ble født i Tromsø og vokste opp med sin musikkglade familie i Drøbak.

− Storebroren min spilte gitar og hadde en stor platesamling, og storesøsteren min spilte piano døgnet rundt, forteller hun.

− Holdt på å gi opp fiolinspillingen

En av hennes nåværende kolleger ga et ekstra viktig løft på veien til å bli fiolinist:

− Jeg holdt på å gi opp fiolinspillingen en periode, men så hørte jeg Elise Båtnes spille sammen med Arve Tellefsen på TV. Jeg fikk ny inspirasjon til å øve når jeg faktisk skjønte hvor fint det kunne låte!

Ingeborg har siden høstet inspirasjon fra lærere og studieopphold i flere land, blant annet i Helsinki og London.

− Mine spillelærere Ørnulf Boye Hansen og senere Magnus Ericsson har vel hatt størst påvirkning, men også mange andre jeg har spilt sammen med. Jeg har lært masse både av barokkmusikere og av kolleger i Oslo-Filharmonien og i Det Norske Kammerorkester.

Stort å være med som 18-åring

Hun ble ansatt i Oslo-Filharmonien i 1998, men hennes kanskje største opplevelse kom allerede noen år tidligere:

− Første gang jeg fikk være med i Oslo-Filharmonien var jeg 18 år og vikar, det bar rett på turne til Tyskland. Siden jeg aldri hadde vært i nærheten av å spille i et så bra orkester, var på en måte det første møtet min største opplevelse! Ellers er det alltid flott å oppleve når det er god kommunikasjon musikere imellom, og selvfølgelig mellom tilhørerne og vi som spiller!

Ingeborg er glad i mye forskjellig musikk i ulike stiler, og har ingen spesiell favorittkomponist. Hun tror en åpen holdning er avgjørende for å få en god konsertopplevelse:

− Som tilhører er det lurt å ha et åpent sinn og ikke være forutinntatt, for musikken skal vel kunne uttrykke alle sider av livet, og ikke bare handle om det som er behagelig og vakkert?

På fritiden koser Ingeborg seg med familie og venner. Hun liker å trene, lage god mat, ta et glass vin eller lese og høre på musikk.