Dagny Bakken

Dagny Bakken begynte å spille fiolin som niåring. På det tidspunktet spilte hun allerede piano, men moren var opptatt av at hun skulle få lære mest mulig musikk, og fant en fiolinlærer til datteren på Eidsvoll der de bodde.

− De første årene var piano og fiolin like viktige, men de gode mulighetene for samspill gjorde det etter hvert veldig attraktivt å spille et strykeinstrument, sier hun.

Da hun var tolv, flyttet de til Halden, og fra da av satset hun på fiolinen.

− I Halden var det på den tiden et levende musikkliv, som ga meg varierte spilleoppgaver, med strykekvartett, orkester, klavertrio og som solist med byens kammerorkester.

− Jeg blir aldri lei av å spille 2. fiolin

Etter musikkstudier i Norge og USA debuterte hun som solist i Oslo i 1986. Samme år ble hun ansatt i Oslo-Filharmonien. I dag er hun også fast medlem i tidligmusikkensemblet Barokkanerne. Samspill er fremdeles et helt sentralt aspekt av hennes liv som musiker:

− Godt samspill oppstår når man lytter til hverandre, kommer med innspill og tar imot innspill; har en felles dialog der man gir og tar.

Hun synes jobben som andrefiolinist i orkesteret byr på helt unike gleder:

− Jeg blir aldri lei av å spille 2. fiolin. Vi spiller ofte mange og viktige roller. Stemmen ligger gjerne midt i akkorden, og utgjør slik et viktig element i den harmoniske strukturen i musikken.

− Når man lukker øynene, hører man mer

Hennes beste tips for å få en god konsertopplevelse er å lukke øynene:

− Når man lukker øynene, hører man mer. Da fokuserer man ikke så mye på det visuelle og kan lytte med hjertet; skru av vurderingen i hodet og forutinntatte tanker. Man kan la seg fylle uten å tenke «dette blir vanskelig å forstå». Musikken går langt forbi intellektualitet.

Når Dagny ikke spiller, liker hun best å løpe eller gå på ski, gjerne sammen med hundene sine.