Per Sæmund Bjørkum

Per Sæmund Bjørkum vokste opp i Bærum, med foreldre fra Gudbrandsdalen og Sogn som begge var aktive i ungdomslagsarbeid.

− Fra jeg var ganske liten, var jeg med dem på ulike stevner og kappleiker der folkemusikk og dans var en naturlig del, forteller han.

− Kanskje var det slik jeg hørte felespill og fikk lyst til å prøve. Det husker jeg ikke klart, men jeg ønsket meg og fikk fele til seksårsdagen og begynte i lære hos spelemannen Rolv Brimi fra Lom. Han studerte i Oslo på den tiden.

Per Sæmund begynte tidlig å spille både folkemusikk og klassisk musikk parallelt:

− Da Brimi flyttet hjem til Lom året etter, fikk jeg begynne i lære hos Pål Skogum, som var en stor inspirator og læremester for meg gjennom svært mange år. Da jeg begynte på skolen året etter, fikk jeg gå hos Marlise Bøhn og lærte noter og klassisk felespill. Noen år senere begynte jeg hos hennes sønn Ole Bøhn, som jeg gikk hos helt frem til jeg begynte på Musikkhøgskolen.

− Mitt musikalske morsmål

I oppveksten vant Per Sæmund flere ganger sin klasse på Landskappleiken. Siden studerte han klassisk fiolin på Norges musikkhøgskole med Arve Tellefsen og Magnus Ericsson.

Per Sæmund var førsteamanuensis i felespill ved Musikkhøgskolen frem til 2015.

Han har aldri opplevd noen motsetning mellom de to musikalske feltene:

− For meg har det alltid vært naturlig å holde på med både klassisk og folkemusikk, og det kjennes som om folkemusikkdelen av meg har hatt glede av det jeg har lært om klassisk musikk, og omvendt.

Han ble ansatt i Oslo-Filharmonien i 1997 og har vært med i Det Norske Kammerorkester siden 1990. I 2001 vant han Spellemannsprisen i klassen for folkemusikk med albumet Berg og vatn. Som folkemusiker fører han videre folkemusikktradisjonen fra Vågå i Gudbrandsdalen.

− Tradisjonsmusikken fra Vågå er vel mitt musikalske morsmål, om det går an å si det slik. Det er tonene og tonaliteten som er knyttet til både slekt og oppvekst. Min mor var fra Vågå, og selv om jeg har vokst opp i Bærum, var jeg så heldig å få være en del av et miljø med mange gudbrandsdøler og gode spelemenn som bodde i Oslo på den tiden.