Bogumila Dowlasz

Som fem- eller seksåring sa Bogumila til sine musikerforeldre at hun ville spille fiolin.

− Siden har jeg egentlig alltid tenkt at det er dette jeg skal gjøre i livet mitt, forteller hun.

− Målet var å være den første kvinnen i Wien-filharmonien. Så viste det seg dessverre at jeg var litt sent ute …

− Det var lite plass for individualitet

Hun gikk på skolen og studerte i Polen, og synes i ettertid det var vanskelig å utvikle et personlig uttrykk som musiker i hjemlandet.

− I Polen var det lite plass for individualitet, særlig om du var en pliktoppfyllende jente − noe jeg utvilsomt var. Jeg hadde nok et godt teknisk grunnlag som fiolinst etter uttdannelsen min i Polen, men først i Norge klarte jeg å få frem min personlighet i det jeg gjør.

Studietid og etter hvert jobb i Tromsø ble av stor betydning i så måte:

− Tiden som student og ansatt i Tromsø Symfoniorkester var nok den innflytelsesrike for meg som musiker, og daværende kunstnerisk leder Kolbjørn Holthe fortjener en stor takk, han hjalp og veiledet meg masse!

− En drømmejobb

Bogumila setter pris på å ha en variert jobb med forskjellig program fra uke til uke.

− Det kan være utfordrende, men det liker jeg også! I tillegg er det mulig å være med på andre prosjekter, med små og litt større besetninger, treffe andre musikere, bli inspirert av dem og få litt «frisk luft». En drømmejobb, vil jeg si!

Hun synes det er vrient å peke ut noen favorittkomponist:

− Det finnes jo så mye fantastisk klassisk musikk fra forskjellige perioder! Om jeg må komme med noen navn blir det Brahms, Richard Strauss og Chopin. Jeg er også glad i å høre på og spille både Mozart, Bruckner, Rakhmaninoff, Beethoven og mange andre.

Musikken er både jobb og hobby for Bogumila, så det ikke er mye tid til andre hobbyer.

− Jeg er glad i å gjøre mange «vanlige» ting som å lage mat, lese, være ute i naturen og lignende, og så har jeg lyst til å lære å strikke og sy. Det må muligens vente til barna er litt større.