Arve Moen Bergset

Arve Moen Bergset flyttet som femåring til Vinje i Telemark. I tillegg til fiolinspill fikk han sangopplæring av Sondre Bratland, og det var aldri vanskelig å finne tid til å øve:

− Jeg er vel på godt og vondt litt monomant anlagt, sier Arve Moen Bergset.

− Når det gjelder musikk og dette med øving; så har vel det karaktertrekket ved meg vært positivt. Det å øve i timevis har stort sett vært lystbetont.

− En utrolig inspirerende og genial lærer

På 1980-tallet ble Arve landskjent som sanger og motttok i 1987 Spellemannsprisen i folkemusikk. At han i dag er profesjonell klassisk fiolinist, gir han en av sine fiolinlærere mye av æren for.

− Det er flere jeg kan nevne som har påvirket meg, men hvis jeg skal trekke fram én så blir det Leif Jørgensen. Jeg fikk bare vært hans fiolinelev i ett år før han gikk bort i 1988, men å ha en så utrolig inspirerende og jeg vil si genial lærer når man er 15 år og åpen for impulser, var avgjørende for meg.

Arve studerte siden fiolin ved Norges Musikkhøgskole og har vært ansatt i Oslo-Filharmonien siden 2003.

− På sitt beste er det lite som gir et sånt kick som å å spille musikk av de store mestrene i et veldig godt orkester. For meg er de aller største Bach, Beethoven, Mozart, Schubert og Brahms − men Mahler er også stor! Beethovens symfonier er monumenter, Richard Strauss' Metamorfoser noe av det mest gripende jeg vet om … og jeg kunne selvfølgelig ha fortsatt.

­− Hjerne og hjerte i skjønn forening

På spørsmål om sin største opplevelse med Oslo-Filharmonien er det ett dirigentnavn som peker seg ut:

− Det er vanskelig å trekke fram én opplevelse, men prosjektene med Herbert Blomstedt er alltid en fest! Han har fullt overblikk og samtidig en dyp lidenskap for musikken, hjerne og hjerte i skjønn forening. Han har veldig god utstråling og evner å etablere en felles forståelse av musikken for oss musikere slik at alle «drar sammen». Med Blomstedt føler jeg at man kommer dypt inn i musikken og jeg har mange ganger ganger blitt rørt på hans prosjekter. At han i sin høye alder fortsetter å yte stadig like mye er veldig spesielt.

Når Arve ikke spiller eller synger, setter han pris på litteratur, natur og et godt måltid.