Simone Young
Maria Bengtsson
Wolfgang Koch Richard Strauss
Alexander von Zemlinsky

I denne konserten møtes to storverk fra den senromantiske tradisjonen. Strauss' symfoniske dikt står side om side med Alexander von Zemlinskys Lyrisk symfoni, et verk som både Berg og Schönberg lot seg inspirere av.

Strauss: Tod und Verklärung

«Å dø er akkurat som jeg komponerte det i Tod und Verklärung» skal Richard Strauss (1864-1949) ha sagt i sine siste timer i 1949. Verket ble komponert i 1888/89. Det at han husket på det 60 år senere viser hvor stor betydning det hadde for ham.

Tod und Verklärung beskriver en kunstners død. Gjennom musikken blir vi tatt med på den siste delen av en gammel manns liv, kampen mellom liv og død, når han ser livet passere i revy og til slutt en rørende og forsonende slutt. Det symfoniske diktet er delt i fire deler og viser Strauss’ helt spesielle evne til å skape klangfarger i orkesteret.

Zemlinsky: Lyrisk symfoni

Alexander von Zemlinsky (1871-1942) var en østerriksk komponist, dirigent og pedagog. Han kom fra en flerkulturell familie, som etter hvert konverterte til jødedommen. Dette gjorde at han i 1933 flyktet til USA.

Hans mest kjente verk er Lyrisk symfoni (1923), skrevet for sopran, baryton og orkester. Zemlinsky tok utgangspunkt i tekster fra poeten Rabindranath Tagore og komponerte i en slags hyper-romantisk stil. Verket ble brukt som inspirasjon av både Alban Berg og Arnold Schönberg. Tagore ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1913, og ble med det den første asiatiske mottakeren av en Nobelpris, uavhengig av kategori.