Jörg Widmann
Sarah Christian Felix Mendelssohn
Jörg Widmann

Det er noe forlokkende ved tanken på dialog på tvers av tid. Når den tyske komponisten og klarinettisten Jörg Widmann henter fram Mendelssohns musikk og bearbeider den, leker han med den og setter den i nye sammenhenger. I denne konserten møter vi Widmanns musikk side om side med Mendelssohns, og oppdager hvordan to komponister snakker sammen over nesten to hundre år.

Mendelssohn arr. Widmann: Andante from Sonata for Clarinet and Piano

Som barn spilte Jörg Widmann (f. 1973) Mendelssohns sonate for klarinett og piano sammen med sin klarinettlærer. Han forelsket seg umiddelbart i andresatsen og drømte om å arrangere satsen for en større besetning.

Felix Mendelssohn (1809-1847) komponerte den opprinnelige sonaten for klarinett og piano da han var 15 år gammel. Widmann mener melodien i andantesatsen er perfekt som den er. I sitt arrangement har han derfor ikke endret melodien, men heller tillatt seg å bearbeide harmoniene som ligger under. Dette skaper helt nye klanglandskap, og viser hvor lite som skal til for å endre et musikalsk uttrykk.

Widmann: Parafrase over Mendelssohns bryllupsmarsj for solo fiolin

Widmann skaper i sitt stykke Parafrase over Mendelssohns bryllupsmarsj en musikalsk dialog med Mendelssohn. Widmann parodierer det kjente temaet fra «en midtsommernatts drøm» med ironi og lekenhet.

Det er, som mye av Widmanns musikk, svært krevende å spille. Man skulle ikke tro at det ble skrevet til og fremført første gang i et bryllup i Roma i 2016. Dette er fem minutter med imponerende virtuost fiolinspill.

Mendelssohn: Hebridene

Da Felix Mendelssohn (1809-1847) besøkte Skottlands vestkyst i 1829 var han blant annet ved Fingals hule på øya Staffa. Mendelssohn ble umiddelbart inspirert av naturen og begynte å skissere stykkets åpningstema.

Som lytter kan vi se for oss et kystlandskap, lyden av bølger som treffer bergene og ekkoene i Fingals hule. Orkesterovertyrens åpningstema er majestetisk og er en ydmyk hyllest til naturen Mendelssohn var inspirert av. Musikken uttrykker følelsen av ensomhet og ro, noe man gjerne kjenner på i møte med rå natur.

Widmann: Danse macabre für Orchester (2022)

Widmann har beskrevet stykket sitt Danse Macabre som er en leken dans med døden. Budskapet minner oss om at man ikke alltid må ta livet så seriøst. Musikken er rar, mystisk og på en måte morsom.

I Danse macabre bruker Widmann de ulike instrumentgruppene for å lage helt spesifikke lyder. Man kan høre lange skrik i strykergruppen, spøkelsesaktige lyder i trebås og ikke minst lyder fra celesta som kan minne om et skjelett som beveger seg.

Mendelssohn: Symfoni nr. 5 i D-dur «Reformation»

Felix Mendelssohn (1809-1847) begynte å komponere symfoni nr. 5 i d-dur i anledning 300-årsjubileet for Den augsburgske bekjennelse i 1830. På grunn av politiske og religiøse spenninger i Europa ble det ikke fremført før mange år senere. Tilnavnet «Reformasjonen» var det hans søster Fanny Mendelssohn som ga.

Symfonien er både historisk og musikalsk forankret i protestantisk tradisjon. Samtidig har verket en ungdommelig energi og en sterk tilknytning til romantikken. Mendelssohn er kjent for å skrive med klarhet og eleganse, noe som også gjelder Symfoni nr. 5.