Kort & klassisk
Vasily Petrenko
Nobuyuki Tsujii Sergej Prokofjev

Sergej Prokofjev (1891–1953) fikk tidlig rykte på seg i St. Petersburgs musikkmiljø for å være en rebell med enormt talent. Etter urfremførelsen av Pianokonsert nr. 2 i 1913 skrev en anmelder at publikum var lamslått av frykt, at hårene reiste seg og at de buet, men at om ti år kom alle til å måtte applaudere en komponist med stor anerkjennelse i Europa.

Sergej Prokofjev forlot Russland under revolusjonen i 1917, og manuskriptet til Pianokonsert nr. 2 gikk siden tapt i en brann. I 1923 gjenskapte Prokofjev konserten fra hukommelsen, men endret mye underveis. Den versjonen vi kjenner, som ble urfremført i Paris i 1924, er en av 1900-tallets mest intense og imponerende pianokonserter.

I 2025 markeres 120-årsjubileet for opprettelsen av diplomatiske forbindelser mellom Japan og Norge. For å feire dette viktige jubileet med et størst mulig publikum, har Japans ambassade i Norge kunngjort et bredt spekter av jubileumsarrangementer i Norge. Denne konserten er en del av dette jubileet.

Sånn lærer Nobu seg et nytt verk

Nobu begynte å spille piano i ung alder. Moren hans er sanger, og han startet med å gjenta melodiene hun sang, før han begynte å akkompagnere henne. Han er født blind og i starten brukte han braillenoter, et system som beskriver tonehøyde og plassering. Repertoaret som finnes i blindeskrift er begrenset, og detaljert notasjon av dynamikk og artikulasjon er gjør at det er veldig tidkrevende å lære seg musikk på denne måten.

Derfor arbeider Nobu sammen med en assistent som spiller inn musikken i korte fraser, én hånd om gangen. Nobu lærer seg stykkene basert på det han hører, mens assistenten også forklarer dynamikk og frasering. På denne måten lærer han seg hele verket utenat, tone for tone og detalj for detalj.