Marie Jacquot
Veronika Eberle Kristine Tjøgersen
Sergej Prokofjev
Camilla Saint-Saëns

Between Trees ble et internasjonalt gjennombrudd for komponisten Kristine Tjøgersen (f. 1982) fra Oslo. Orkesterverket ble urfremført av Kringkastingsorkestret i 2021, og ble “årets utvalgte verk” ved den prestisjetunge kåringen International Rostrum of Composers.

Blant trærne i skogen “myldrer det av røtter som er forbundet i et nettverk av sopptråder,” sier komponisten. “Disse trådene knytter sammen trær og planter slik at de kan kommunisere – som skogens eget internett.” Stykket er rikt på uvanlige instrumentlyder og -teknikker.

Hun fortsetter: “Sopptråder vokser i puls, så det er et rytmisk pulserende liv som utspiller seg under føttene våre. Åpningen er derfor drivende og luftig, som kommuniserende trær. Deretter forflyttes vi over bakken, og hører flaksende vinger og forskjellige fugler.”

Da den russiske revolusjonen brøt ut i 1917, forlot Sergej Prokofjev (1891–1953) stormens øye Petrograd (nå St.Petersburg) og dro langt østover, med dampbåt på elvene Volga og Kama mot Uralfjellene. I de rolige omgivelsene skrev han noen av sine mest kjente verk.

Det er lite i Fiolinkonsert nr. 1 i D-dur som vitner om de urolige tidene – kanskje med unntak av den viltre andresatsen. Første og tredje sats inneholder noe av Prokofjevs mest drømmende romantiske musikk og noen av hans mest minneverdige melodier.

“Jeg ga den alt jeg var i stand til å gi. Det jeg fikk til, vil jeg aldri oppnå igjen,” sa Camille Saint-Saëns (1835–1921) om Symfoni nr. 3 i c-moll, “Orgelsymfonien”, som ble urfremført i London i 1886. Det skulle bli hans siste symfoni og et av hans mest berømte verk.

Etter en oppvekst som vidunderbarn på piano fikk Saint-Saëns Frankrikes beste organistjobb, i La Madeleine-kirken i Paris. Komponisten Franz Liszt hørte ham spille der og kalte ham “verdens beste organist”. Symfoni nr. 3 munner ut i en mektig avslutning med piano og orgel.