Europaturné
Klaus Mäkelä Béla Bartók
Pjotr Tsjaikovskij

Høsten 1940 emigrerte Béla Bartók (1881–1945) fra Ungarn til USA sammen med kona Ditta, og de bosatte seg i New York. Han fant seg ikke særlig godt til rette, og de neste årene ble preget av alvorlige helseproblemer. Bartók hadde mange kjente i byen og var en ettertraktet foreleser, men som komponist var han relativt ukjent.

Under et sykehusopphold fikk han besøk av dirigenten Serge Koussevitzky, som bestilte et orkesterverk til Boston Symfoniorkester. Oppdraget ga ham nye krefter, og urfremførelsen i 1944 ble en enorm suksess. Konsert for orkester ble Bartóks mest populære orkesterverk, sterkt inspirert av folkemusikk og med solistoppgaver for mange av orkestermusikerne.

“Innledningen er kimen til hele symfonien og utvilsomt det sentrale temaet. Det er Skjebnen, den skjebnesvangre kraften som hindrer impulsen til lykke (...) en uovervinnelig kraft som aldri kan beseires,” skrev Pjotr Tsjajkovskij (1841–1893) vinteren 1878.

Ordene beskriver hans nyskrevne Symfoni nr. 4 og er hentet fra et brev til hans nære venn og støttespiller Nadezhda von Meck. Året før hadde Tsjajkovskij vært gjennom et alvorlig sammenbrudd, og symfonien han skrev etterpå har blitt kalt hans Skjebnesymfoni.

Om ikke Skjebnen kunne overvinnes, fant komponisten gjennom musikken en måte å utholde den på. Slik beskriver han fjerde og siste sats: “Hvis du i deg selv ikke finner grunn til glede, så se på andre. Gå ut blant folk. (...) Juble over andres jubel. Å leve er fortsatt mulig.”