Aulaseriene
Kammermusikk Leoš Janáček
Felix Mendelssohn

Janáčeks strykekvartett med tilnavnet Intime brev blir ofte, på grunn av sitt ekspressive musikalske format og innhold, fremført i arrangement for fullt strykeorkester. I dette programmet får vi en eksklusiv opplevelse av kvartettens originale utgave, med en viola d’amore som bratsj — et instrument Janáček hadde en spesiell forkjærlighet til. Vi får også høre Mendelssohns energiske, vakre strykekvintett i Bb-dur, et av verkene hvor han virkelig tar oss med inn i det ekspressive, romantiske tonespråket som skulle prege resten av hans produksjon.

Om programmet

“You stand behind every note, you, living, forceful, loving. The fragrance of your body, the glow of your kisses — no, really of mine. Those notes of mine kiss all of you. They call for you passionately…”

Det skriver Leoš Janáček (1854-1928) til Kamilla Stösslová i ett av de 700 brevene som de utvekslet. Strykekvartett nr. 2 fikk tilnavnet “Listy důvěrné”, på norsk “intime brev”, av Janáček selv, og var inspirert av det lange forholdet han hadde til den 38 år yngre og gifte Stösslová. I kvartetten er hun representert ved instrumentet viola d’amore, kjærlighetsbratsjen, som har en melankolsk og sårbar klang. Det spilles med 6 eller 7 strenger og har like mange understrenger som den resonnerer med — et instrument Janáček lot seg fascinere av og brukte i flere komposisjoner. Urpremieren av denne strykekvartetten fant sted 11. september 1928, én måned etter Janáčeks bortgang.

Etter å ha grunnlagt Leipzig musikkonservatorium i 1843 brukte Felix Mendelssohn (1809-1847) noen somre i en leilighet i Frankfurt for å komponere. Det var der, i 1845 at han skrev sin andre strykekvintett. Denne ble, i likhet med Janáčeks kvartett, også publisert etter Mendelssohns død da han selv ikke synes verket var bra nok. I dag regnes kvintetten som et av hans store kammermusikalske mesterverk.

“Though not an art work in the highest sense,” sa Mendelssohn, “it is still an exercise in forms and the representation of ideas. Here you have the reason why I have written so many compositions which have not and never should be printed.”