Asiaturné
Klaus Mäkelä Jean Sibelius

Symfoni nr. 1 hadde riktignok vært vellykket, men sterkt farget av Sibelius’ beundring for Tsjaikovskij. Symfoni nr. 2 var helt og holdent i Sibelius’ egen stil. Da Symfoni nr. 2 ble urfremført i Helsinki i 1902 hadde misnøyen med de russiske styresmaktene nådd nye høyder i Finland og ‘fennomanenes’ kamp for finsk språk og kultur blitt tilsvarende intensivert. I et slikt bilde passet Sibelius − komponisten som noen år tidligere hadde gitt folket kruttsalven ’Finlandia’ og den like politiske ’Islossningen i Ule älv’ − perfekt som nasjonal helt og kulturikon. Til tross for omstendighetene og symfoniens utvetydige dramaturgi, er det likevel galt å betrakte Symfoni nr. 2 som et politisk verk. Komponisten understreket at hans symfonier ikke hadde noe program og at musikken skulle klinge i og for seg selv.

I 1904 flyttet Jean Sibelius med familien til sitt nye hjem i byen Järvenpää noen mil nord for Helsinki. Våren 1915 hadde han en av sine sterkeste naturopplevelser da han på en spasertur så 16 svaner lette i samlet flokk. Hendelsen ble den direkte inspirasjonen til “svanetemaet” i hans femte symfoni, som ble urfremført i Helsinki på komponistens 50-årsdag i desember samme år. Symfoni nr. 5 er et av Sibelius’ lyseste og mest livsglade verk, og kanskje den mest populære av hans syv symfonier.