Aulaseriene
Kammermusikk Edvard Grieg
Johan Kvandal

Med bakgrunn som folkemusiker ville Åshild Breie Nyhus invitere noen kolleger fra Oslo-filharmonien på en reise gjennom norske, slåtteinspirerte klassikere av Edvard Grieg og Johan Kvandal. Disse er bundet sammen av opphavet til Griegslåttene, som er slåtter for hardingfele etter Knut Dahle. Begge disse kammermusikalske verkene inneholder slåtter, og både Grieg og Kvandal ble viktige brobyggere mellom folkemusikken og det klassiske.

Edvard Grieg (1843-1907) benyttet folkemusikken direkte i sine verker, enten som motiv eller gjennom bearbeidelse. Spelemannen Knut Dahle (1834-1921) fra Tinn i Telemark skrev i flere brev til Edvard Grieg at han ønsket sine mest kjente slåtter nedtegnet på noter. Siden Grieg ikke var stryker selv, ba han sin kollega Johan Halvorsen gå løs på oppgaven, og 17 slåtter ble nedtegnet. Det var dette arbeidet som inspirerte Grieg til å skrive sine Slåtter, op. 72 for solo piano.

Johan Kvandal (1919-1999) var i likhet med Grieg glad i den norske folkemusikken, og eksperimenterte i sin ungdom med å blande folkloristiske elementer med den klassiske musikken. Etter å ha skrevet musikk på 50- og 60-tallet med elementer fra samtidsmusikk, vendte han på 70-tallet tilbake til sine røtter der han igjen blandet folkemusikk inn i det klassiske. I sin kvintett for hardingfele og strykekvartett lot han seg inspirere av lydarslåtter. Første sats er basert på et sagn og en slått, og andresatsen er en halling. Åshild Breie Nyhus var så heldig at hun fikk innstudert verket med Kvandal selv, og fikk med seg mange tanker og ideer om verket direkte fra komponisten.

Konserten spilles lørdag 25. mars kl. 15 i Aularommet på Ramme, og søndag 26. mars kl. 15 i Universitetets aula i Oslo.