Nyttårskonsert
Khatia Buniatishvili Pjotr Tsjajkovskij
Franz Liszt

Elizabeth Ogonek (f. 1989) vokste opp i New York. Etter studier i blant annet Los Angeles og London ble hun i 2015 utnevnt til huskomponist for Chicago Symfoniorkester i en treårsperiode, og i 2017 urfremførte orkesteret bestillingsverket All These Lighted Things, med tittel hentet fra et dikt av Thomas Merton. Ogonek musikk har ofte nær sammenheng med tekst, og hun har samarbeidet med poeter flere ganger. På denne konserten spilles et helt nytt verk.

Franz Liszt (1811–1886) var sin tids mest berømte musiker og flyttet grensene for hva en pianist kunne gjøre, og hadde samtidig stor innflytelse som dirigent og komponist. Liszts to pianokonserter ble urfremført med to års mellomrom i 1855 og 1857, og begge var resultatet av over 20 års arbeid. Mens den første konserten flommer over av blendende pianospill, spiller solisten en mer neddempet rolle i Pianokonsert nr. 2. Konserten spilles i sammenheng fra start til slutt, og har mye til felles med komponistens nyskapende symfoniske dikt.

I 1877 mottok Pjotr Tsjajkovskij (1841–1893) en overraskende henvendelse fra den rike forretningskvinnen Nadezhda von Meck: Hun var svært begeistret for Tsjajkovskijs musikk og ønsket å støtte ham økonomisk slik at han kunne konsentrere seg om å komponere. En av betingelsene var at de aldri kunne møtes, men de brevvekslet flittig i en årrekke, og von Meck fortsatte sine økonomiske bidrag frem til 1890.

1877 var også året da Tsjajkovskij skrev sin fjerde symfoni, og von Meck bad ham inntrengende om å forklare meningen med musikken. Tsjajkovskij likte ikke slike «avsløringer», men forklarer i sitt svar at horntemaet helt i begynnelsen er frøet til hele symfonien, og at det representerer Skjebnen – slik det berømte åpningstemaet dominerer Beethovens Symfoni nr. 5. Uansett betydning blir den eksplosive åpningen startskudd for en usedvanlig fargerik og følelsesladet symfoni.