Dima Slobodeniouk Sergej Prokofjev
Rolf Wallin

Väinö Raitio (1891–1945) opplevde sin første store suksess i Helsinki med orkesterverket Svanene i 1920, sterkt inspirert av Aleksandr Skrjabins musikk. Etter noen år som “ung og lovende komponist” kom han i utakt med den rådende finske smak, som foretrakk musikk med sterkere nasjonalt preg. Inspirasjonen til Måneskinn på Jupiter fra 1923 skal ha kommet fra en underlig drøm der han reiste i rommet og kunne se syv av Jupiters måner.

Rolf Wallin (f. 1957) er en av Norges mest meritterte og anerkjente komponister både nasjonalt og internasjonalt. Trompetkonserten Fisher King ble urfremført av Håkan Hardenberger i Køln i 2011. Fiskerkongen er en figur fra legenden om Den hellige gral, den siste av en rekke menn som var betrodd å oppbevare gralen. Rolf Wallin spilte selv trompet i oppveksten, og hadde ifølge seg selv et elsk-hat-forhold til instrumentet. Han beskriver trompetkonserten som delvis selvbiografisk, og at den er innom “noen mørke steder”.

Sergej Prokofjevs (1891–1953) Symfoni nr. 7 fra 1952 var det siste større verket han fullførte før han året etter døde på samme dag som Josef Stalin, Sovjetunionens øverste leder. Stalin hadde fra 1948 skjerpet sin harde linje overfor kunstnere, noe som gjorde Prokofjevs siste leveår svært vanskelige. Ekskona Lina ble arrestert og sendt til Sibir, og selv levde han i frykt, med dårlig helse og dårlig råd.

Symfoni nr. 7 er rik på melodier og melankolske stemninger, og kan til tider minne om Prokofjevs berømte balletter Askepott og Romeo og Julie. Symfonien ble skrevet med den statlige barneradioen i tankene, og mange har tolket symfonien som komponistens tilbakeblikk på muntre minner fra barndommen.